Debatt
Nytt om navn
Nyheter
756 millioner kvinner lever nær krig og konflikt
Siden 1990 har tallet tredoblet seg, ifølge en rapport fra Prio.
Antall kvinner som lever i konfliktsoner, er nær tredoblet siden 1990. – Når kvinner rammes, undergraves hele samfunn, konstaterer Prio-forsker.
I Europa får konfliktene i Ukraina, Gaza og Afghanistan størst oppmerksomhet. Men krisens episenter er i Afrika sør for Sahara, påpekes det i en fersk rapport fra Institutt for fredsforskning (Prio).
Her lever en tredel av kvinnene som er berørt av dødelige konflikter – og her har også antallet femdoblet seg siden 2010.
Langvarige konflikter
Millioner av kvinner er dessuten fanget i konflikter som har pågått i årevis: 8,8 prosent av kvinnene sør for Sahara lever i områder der konflikten har vart i mer enn ti år, går det fram av rapporten.
Forskningssjef hos Prio og forfatter av rapporten, Siri Aas Rustad, forteller at konsekvensene for samfunnet som helhet er svært alvorlige.
– Når kvinner rammes går det også utover barna. Det er kvinnene som driver samfunnene når det er krig, for da er ikke mennene der. Grasrota rystes, understreker Rustad i en kommentar til NTB.
Høyeste konfliktnivå
Rapporten Women Exposed to Armed Conflict 1990–2025 publiseres mens konfliktnivået i verden er det høyeste på flere tiår.
Byrden kvinner bærer har økt i takt med denne utviklingen.
– De siste årene har vi sett en eskalerende voldsbruk i deler av Afrika, konflikter som får liten oppmerksomhet, påpeker Rustad.
– Kvinner som lever i konfliktsoner i land sør for Sahara kommer seg aldri ut av konfliktfella. De får ikke utviklingen de kunne trenge, som skolegang og jobb, sier Rustad til NTB.
Kjønnsbasert vold
Rapporten peker på at væpnet konflikt konsekvent henger sammen med økt mødredødelighet, høyere risiko for kjønnsbasert vold, flere jenter som dropper ut av skolen og svekket tilgang til inntektsmuligheter.
Når konflikter trappes opp, forverres ofte forholdene på flere områder knyttet til likestilling – særlig når det gjelder tilgang til rettsvern, utdanning og arbeid, samt beskyttelse mot vold i nære relasjoner.
Konsekvensene truer ikke bare kvinners umiddelbare sikkerhet, men også deres langsiktige velferd og økonomiske framtidsutsikter. Den samlede effekten er at kjønnsgapene øker og grunnlaget for samfunnsmessig motstandskraft og inkluderende gjenoppbygging etter konflikt svekkes.
– Situasjonen går i større grad ut over kvinner enn menn. De bærer byrden i lokalsamfunnene, de har jo ansvaret for barna, sier forskeren.
«My country first»
Rustad peker på at samtidig som man ser flere og større spredning av konflikter går den internasjonale innsatsen ned. Det gjelder både fredsbevarende oppdrag i regi av FN og den internasjonale bistanden. På den andre siden øker våpenforsendelsene til konfliktrammede områder.
Rustad mener at holdningen «My country first» med USA i spissen har ført til at stadig fler land ønsker å beskytte seg selv framfor å samarbeide.
– Men nøkkelen ligger i de multilaterale systemene. Det er behov for fornyet vilje til internasjonale forpliktelser til konfliktforebygging, fredsbevaring og internasjonal samarbeid.
– Uten denne viljen, vil antakelig antall kvinner som lever i skyggen av konflikt fortsette å stige, advarer Rustad.
Klimaendringer
I tillegg til krig og konflikt, merker mange av samfunnene konsekvenser av klimaendringer.
– Vi har ikke sett direkte på dette i denne rapporten, men det er utvilsomt enda en dimensjon. Mye av bistanden har vært knyttet til landbruk og matsikkerhet, når bistanden går ned samtidig som man får kriser knyttet til klimaendringene, sier det seg selv at situasjonen blir enda vanskeligere, sier Rustad.