Reddet 1900 sivile i Afghanistan

Spesialstyrkenes innsats trekkes frem som verdifull i Afghanistanutvalgets rapport, som ble presentert torsdag 6. november.

Sammen med afghansk spesialpoliti stoppet Forsvarets spesialstyrker 45 komplekse terrorangrep i Kabul, hvor om lag 1900 sivile ble reddet. Dette var i perioden fra 2016-2021.

Afghanistanutvalget har evaluert Norges militære og sivile innsats og bidrag i Afghanistan fra 2015 til 2021.

Rapporten ble gitt til utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

Nederlag

Resultatene fra rapporten var dystre.

I det store bildet påvirket ikke Norges innsats utfallet av konflikten, står det i rapporten.

Det kommer frem at Norge lyktes å være en god alliert og å bidra til å forhindre nye terrorangrep, med henblikk på terrorangrepet i New York, 11. september.

Men at målet om å bygge Afghanistan opp som en demokratisk stat, mislyktes.

– Det her erkjenner vi som et betydelig nederlag, sa Sandvik fra talerstolen.

Rapporten, med navnet Nederlaget – Norge i Afghanistan 2015-2021, er oppfølgingsrapporten til Norges innsats i Afghanistan fra 2001-2014.

Forsvarets innsats

Ifølge rapporten var Forsvarets innsats fra 2015 til 2021 liten sammenlignet med årene før 2014. Men innsatsen ga likevel militær synlighet og politisk uttelling, står det i rapporten.

Den legger særlig vekt på Forsvarets spesialstyrker, som trente opp den afghanske spesialpolitistyrken Crisis Response Unit (CRU) 222. Etterretningstjenestens bidrag med trusselvurderinger, strategiske analyser og fredsdiplomatiske assistanse trekkes frem som et godt bidrag.

Fra 2016 til 2021 registrerte de norske mentorene at CRU 222 hadde gjennomført 476 oppdrag, lyder det i rapporten. 167 av oppdragene var i varierende grad støttet opp av de norske mentorene. 

CRU 222 registrerte 17 falne og 92 sårede i perioden 2016-2020. 

Det norske feltsykehuset på flyplassen i Kabul trekkes også frem som betydningsfullt under evakueringen i 2021.

Soldatbidraget besto av soldater fra Marinejegerkommandoen og Forsvarets spesialkommando.

Oppfølging 

Utvalget trekker frem oppfølging av personell som et forbedringspotensiale. Dette gjelder særlig Utenriksdepartementet (UD).

Fra talerstolen sa utenriksminister Barth Eide at Forsvaret var milevis foran UD i ivaretakelse av personell.

Utvalgets leder, Bjørn Tore Godal, sier at Forsvarets oppfølging av veteraner er jevngod med den hos sammenlignbare allierte.

– Det store flertallet har, så vidt utvalget har funnet ut av, integrert seg relativt godt i Norge, sier Godal.

Det kommer likevel frem at det er rom for forbedring for veteranoppfølging.

For veteranene som får senskader, melder problemene seg ofte lenge etter at de har sluttet i aktiv tjeneste, og etter at Forsvarets ettårige oppfølging er ferdig, står det i rapporten.

Lillebror i nord

Norges militære bidrag var en del av en Nato-ledet innsats. Utvalget legger særlig vekt på at ledelsen og innsatsen var dominert av USA.

Utvalget retter søkelyset mot mangel på kritiske vurderinger av strategisk måloppnåelse. Norske myndigheter lente seg for mye på USA.

Tillitsforholdet med USA ble derimot styrket, på grunn av spesialstyrkenes og E-tjenestens innsats, ifølge rapporten. 

Det er viktig for landets forsvar, men utvalget mener Norge bør jobbe tett med europeiske allierte i fremtidige internasjonale operasjoner. 

Les mer:

På besøk hos

Hvilested for veteraner

Nyheter

– Umulig å gi flybase tilbake

Meninger

Sviktende ivaretakelse av norske FN-veteraner