Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I virkeligheten er kultur og tradisjon i Forsvaret – blant annet formidlet gjennom de nasjonale festningsverkene, museene og musikkorpsene – viktig for forsvarsevnen. Og kulturen i Forsvaret betyr mer for den nasjonen etaten skal tjene, enn vi ofte tenker over.
Annonse
Forsvarssjefen hadde ett overordnet mål med sitt fagmilitære råd som han ga forsvarsministeren i fjor høst: Mer operativ evne.
Langt på vei har admiral Haakon Bruun-Hanssen fått regjeringen med på sine råd.
Etter at regjeringen la fram sitt forslag til langtidsplan for Forsvaret i juni, har debatten gått på hvordan pengene skal brukes for å få et balansert militært forsvar som gir nettopp mest mulig operativ evne. Antall nye kampfly av typen F-35 og landforsvarets rolle er et par av stikkordene. Det siste har vi viet plass i denne utgaven av F, gjennom intervjuer med blant andre generalinspektørene for Hæren og Heimevernet og lederen for Stortingets utenriks- og forsvarskomité.
Ingen bør bli overrasket over at regjeringens forslag til nedleggelser og flytting av avdelinger, skaper debatt. Den er både naturlig og nødvendig. Spørsmål om lokalisering fører alltid til engasjement. Like fullt har Stortinget et ansvar for helheten – og for at vi får et balansert forsvar. Regjeringens forslag om å legge ned to av Forsvarets fem profesjonelle korps skaper naturlig reaksjoner i Horten og Trondheim, men ikke bare der. Slike nedlegginger vil få store virkninger i det sivile samfunn, som bruker de forsvarsansatte også i andre sammenhenger. I den store sammenhengen er det snakk om få kroner, men store konsekvenser.
Forsvaret mister kontaktflater og goodwill etaten trenger.
Kulturinstitusjonene i Forsvaret kan rett brukt være viktige bidragsytere til fremtidens forsvar. De kan tilby mer enn tradisjon og seremonier. Et innspill som Musikernes fellesorganisasjon, Norges Offisersforbund og Norsk Tjenestemannslag la frem tidligere denne måneden, formulerer det på denne måten:
– Forsvarskulturen må brukes til å fostre forsvarsvilje og derigjennom skape forsvarsevne.
Men hvor skal pengene tas? Innspillet fra organisasjonene foreslår også ulike finansieringsmodeller, blant annet at Forsvarsdepartementet og Kulturdepartementet deler utgiftene til drift av Forsvarets kulturvirksomhet fordi så mye av det bidrar i det sivile samfunnet.
Forsvarsdepartementet bør gjennomføre en grundig utredning av potensialet i hele kultursektoren.
Den kan til og med vise at det bør brukes mer midler enn nå – for å gjøre andre ting enn i dag. En reduksjon av bemanning og budsjett i kultursektoren kan ikke sammenlignes med å effektivisere administrative rutiner og slik spare stillinger. Et eksempel er det å fjerne funksjonen som musikkinspektør. Det er ikke bare et administrativt grep, men svekker Forsvarets militærmusikkfaglig kompetanse og evnen til å utnytte de kvalitetene militærmusikerne har.
«Å spare seg til fant», heter et gammel norsk uttrykk. Det har ikke Forsvaret råd til.