Debatt:
Våre styrker blir i Irak
Det er kun én grunn til at norske soldater er i Irak, skriver forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
Sammen med utenriksminister Ine Eriksen Søreide redegjorde jeg for Stortinget 15. januar om den vanskelige situasjonen i Irak. Regjeringen fikk tydelig støtte fra stortingsflertallet til å videreføre Norges militære støtte til Irak i kampen mot ISIL (terrorgruppen IS, red. anm). Slik støtte er viktig fordi det er betydelig risiko ved å bekjempe en så hensynsløs motstander som ISIL, og fordi det er politisk krevende å holde fokus på kampen mot ISIL i en så ustabil region som Midtøsten. De siste ukers økte spenning mellom USA og Iran har ledet til spørsmål om Norge vil kunne bli trukket inn i denne konflikten.
Dette innlegget fra forsvarsminister Frank-Bakke Jensen sto først på trykk i Dagbladet.
Vi er invitert
Det er kun én grunn til at norske soldater er i Irak. Det er at Irak har invitert Norge og en rekke andre land til å støtte landet i å bekjempe ISIL, som i 2014 og 2015 tok kontroll over store områder i nord-Irak. Det er dette formålet som ligger til grunn for regjeringens beslutning om å sende avdelinger for å trene og rådgi irakiske sikkerhetsstyrker. Regjeringen har hele tiden vært bevisst på dette mandatet og at norske styrker ikke skal bli trukket inn i de mange og komplekse konfliktlinjene som ellers preger Midtøsten. Dette gjelder også konflikten mellom USA og Iran.
Fikk du med deg at partileder i Rødt Bjørnar Moxnes, mener regjeringen må trekke den norske styrken ut av Irak?
Innsatsen mot ISIL har vært avgjørende. Under amerikansk ledelse har koalisjonsoperasjonen Inherent Resolve bistått Irak i å frigjøre alle landområdene som ISIL hadde lagt under sitt terrorvelde. Irak har ledet kampen, men de ville ikke lyktes i å frigjøre alle områdene uten internasjonal militær støtte. Men Irak trenger fortsatt støtte. Etter det militære nederlaget har ISIL gått under jorden, men terroriserer fortsatt befolkning og myndigheter. Irak vil fortsatt trenge støtte, og i samråd med koalisjonen vurderer vi løpende hvordan vi kan justere denne støtten i takt med at Irak utvikler sine sikkerhetsstyrker. Dette er exit-strategien – både for koalisjonen og norske styrker.
Må unngå eskalering
Den spente situasjonen mellom USA og Iran kompliserer kampen mot ISIL. Det amerikanske angrepet 3. januar mot generalmajor Soleimani og de påfølgende iranske angrepene mot amerikanske baser har bidratt til dette. Regjeringen har gitt tydelig uttrykk for at partene må unngå videre eskalering.
Irak har ledet kampen, men de ville ikke lyktes i å frigjøre alle områdene uten internasjonal militær støtte.
Vi merker oss selvsagt de irakiske reaksjonene, inkludert parlamentets krav om at Iraks regjering må trekke tilbake invitasjonen. Så langt har ikke dette skjedd.
Trusselen fra ISIL vil være med oss i mange år fremover. Iraks regjering må selv løse de grunnleggende problemene som gjør at en slik organisasjon kunne vokse frem. Dette er i hovedsak et problem som krever politiske løsninger internt i Irak, men fortsatt militær innsats mot ISIL er en viktig forutsetning for å få det til. Derfor er det også riktig at Norge fortsetter å bidra med styrker til koalisjonens innsats.