Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Men Israel er sterkt imot å gjenopplive avtalen, og Trump-regjeringen forsøker å påvirke situasjonen før maktskiftet. I praksis har de allerede endret fakta på bakken i Midtøsten.
Annonse
Iran har ikke tenkt å unnskylde eller glemme USAs «stadige forbrytelser mot det iranske folk». Men det hindrer ikke at landene kan ha en viss kontakt, melder utenriksdepartementet i Teheran, noe som tolkes som en åpning for framtiden.
Det alle analytikere spør seg, er, betyr dette at atomavtalen med Iran kan gjenopplives?
USAs president Donald Trump trakk i 2018 USA ut av avtalen, som i korthet går ut på at Iran slipper sanksjoner mot å begrense anrikingen av uran og åpner for inspeksjon.
Ett år senere trakk også Iran seg fra deler av avtalen, som de øvrige signaturlandene holder fast ved.
Planer om dialog
Biden, som var visepresident da avtalen ble inngått i 2015, har planer om å gjenoppta dialogen med Iran. Han har tidligere sagt seg villig til å gjenopplive avtalen, så lenge Iran først går tilbake til å respektere reglene.
Irans president Hassan Rouhani.Foto: AP
– Jeg tror han kommer til å forsøke iallfall, for han har vist at han tror på internasjonale avtaler og institusjoner, sier Jan Hallenberg, som er forskningsleder på Utrikespolitiska Institutet i Sverige.
Jobbet med avtalen
Ett tegn på at Iran blir viktig, er Bidens valg av Tony Blinken til utenriksminister.
Blinken var sentral i arbeidet som ledet fram til atomavtalen,
Han var også imot å sette den iranske Revolusjonsgarden på USAs terrorliste av frykt for at det ville slå negativt tilbake, og han var sterkt kritisk til at Trump trakk USA fra avtalen fordi det satte USA på kollisjonskurs ikke bare med Iran, men også med allierte.
– Dette gir de kompromissløse i Iran et påskudd for å gjenoppta arbeidet med en atombombe, uten en internasjonal koalisjon til å stanse dem, eller inspektører til å få fram det de driver med, sa han.
Sementere fakta på bakken
Men med bare noen uker igjen til Biden inntar Det hvite hus, jobber Trump-administrasjonen på høytrykk for å sementere sin Midtøsten-politikk.
Utenriksminister Mike Pompeo har den siste tiden reist rundt i regionen til landene som er imot en politisk tilnærming til Iran, blant dem Israel og Saudi-Arabia.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu gjør det på sin side klart at USA ikke må gjenopplive atomavtalen. Han krever full kompromissløshet overfor Iran.
Kritisk til Saudi-Arabia
I løpet av valgkampen har Biden i krasse ordelag kritisert regionens andre erkekonservative stormakt, det sunnimuslimske kongedømmet Saudi-Arabia, som har nære bånd til Trump.
Uansett hvor mye Netanyahu og Saudi-Arabia forsøker å hindre det, vil de måtte finne seg i det om Biden endrer linje overfor Iran, sier Hallenberg.
– Om Biden mener at det er i USAs strategiske interesse å forsøke å forhandle fram en avtale, antakelig i modifisert form, vil han gjøre det. Så får man løse de andre problemene senere, sier han.
– Det sender jo også et signal til både Israel og Saudi-Arabia at de ikke har noen vetomakt mot USA, fortsetter han.
Vanskelig å tro på USA
Samtidig kan det etter alt som har hendt de siste fire årene bli vanskelig å få Iran til å stole på USAs vilje og evne til å holde ord, mener Hallenberg.
Iran kommer nå også til å stå overfor en sterkt front, dannet av de sunnimuslimske regimene i regionen, sammen med Israel.
– Mot det står Irans mulighet til å gjeninntre i avtalen, og jeg tror det aspektet veier tyngre, sier han.
Tostatsløsningen
Hallenberg tror også at Biden på en eller annen måte vil prøve å gjenoppvekke den fastlåste prosessen for en tostatsløsning mellom Israel og palestinerne.
Men på dette området har Trump-administrasjonen i sterk grad endret grunnlaget, blant annet ved å flytte ambassaden til Jerusalem, anerkjenne israelsk overhøyhet på de syriske Golan-høydene og kommet Israel i møte når det gjelder den okkuperte Vestbredden.
– Dette skaper fakta på bakken, og Biden kan ikke bryte med alt dette på en ettermiddag. Han blir nødt til å tilpasse seg en annen situasjon enn den som var før, sier Hallenberg.
