– For meg var Anno en unik mulighet til å lære om norsk historie. Særlig muligheten til å drive med gammelt håndverk var en av grunnene til at jeg meldte meg på. Hadde det vært «drittsekk-tv» som handlet om å baksnakke og dolke folk i ryggen hadde jeg aldri vurdert det. Likevel er det langt utenfor komfortsonen min å se meg selv på tv. Det er skummelt, sier Linne Elise Rølvåg (33).
Helikopterpilot. Til daglig er hun pilot på Sea King og jobber ved 330-skvadronen på Banak. I Anno befinner hun seg i en tid lenge før mennesket kunne fly – nærmere bestemt 1537. Sammen med 14 andre deltagere flyttet hun inn i en bygård i Trondheim og fikk kjenne på kroppen hvordan livet var i senmiddelalderen.
– Det er imponerende hvor mye de har gjort for å gjøre opplevelsen så autentisk som mulig. Man får virkelig oppleve historien på kroppen. Jeg har fått en helt ny forståelse av hvor mye blod, svette og tårer som våre forfedre har lagt ned. Jeg har også fått en helt ny respekt for håndverkerne, forteller hun.
Bakgrunnen fra Forsvaret ser hun som en stor fordel som Anno-deltager. Både det å kunne jobbe i team under krevende forhold og bli kastet inn i det ukjente.
– Hva savnet du mest fra 2016?
– Sannheten er at jeg ikke savnet så mye, utenom fritidsaktiviteter og venner. Jeg gledet meg også veldig til å komme tilbake til jobben på Banak, sier hun.
Komfortsonen. Rølvåg har alltid vært glad i utfordringer. Deltagelsen i Anno innebar også en tur utenfor komfortsonen.
– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli plukket ut. Det var rundt 2000 personer som søkte om å få være med på programmet.
– Det er nesten et trangere nåløye enn å bli helikopterpilot?
– Det blir jo en helt annen utfordring, sier Rølvåg som har jobbet i Forsvaret siden 2003.
– Jeg trives veldig godt i det mannsdominerte miljøet på skvadronen. Men skulle også gjerne hatt flere kvinnelige kollegaer, forteller hun.
Rølvåg får ikke nok av flyvning gjennom jobben, men driver også med paraglider og speedglider på fritiden. For noen år siden gikk hun til Sydpolen.
– Søker du mot det ekstreme?
– Nei, men jeg griper mulighetene som dukker opp og liker å utfordre meg selv. Tidligere hadde jeg høydeskrekk. Derfor begynte jeg å klatre. Jeg var også redd for havet og tok derfor tok jeg dykkelappen mens jeg gikk på befalsskolen. Jeg lar ikke sånne ting få begrense meg.
Tidligere hadde jeg høydeskrekk. Derfor begynte jeg å klatre
Nervepirrende. Hun er fortsatt med som deltager i Anno. Hvor lenge hun blir å se på tv-skjermen, kan hun ikke røpe.
– Det jeg husker best fra innspillingen er folkene jeg var sammen med. Jeg har fått venner for livet. Det var fantastisk å kunne logge av 2016 og bruke tid på å ha gode samtaler og få arbeide med hendene. Det var ingen mobiler eller sosiale medier som stjal oppmerksomheten. Man får en helt annen tilstedeværelse.
Samtidig slapp hun ikke helt unna nåtiden. TV-kameraene fulgte hver minste bevegelse.
– Man venner seg overraskende raskt til det. Men det er nå som serien vises på tv at det virkelig er nervepirrende, sier hun.
Det var ingen mobiler eller sosiale medier som stjal oppmerksomheten. Man får en helt annen tilstedeværelse
Tidsmaskin. Flere ting ved livet i 1537 kom som en overraskelse. For eksempel hvor stor makt kirken hadde og hvor ekstreme klasseskiller det var i samfunnet.
– Det var et hardt liv. Men jeg fant også ut hvor lite som skal til for at man skal ha det bra. Et tak over hodet, litt mat og varme kan være nok. Faktisk så savner jeg 1537 mer nå enn jeg savnet 2016 under innspillingen av Anno.
– Du får tilbud om å reise tilbake med tidsmaskin, uten returbillett. Hadde du gjort det?
– Nei, jeg trives litt for godt i den moderne verden. Men jeg søker nok ofte mot litt enklere kår. Vår «tidsmaskin» i dag er å dra på telttur eller overnatte på en primitiv hytte uten vann og strøm. Og det gjør jeg nesten så ofte jeg kan, avslutter Rølvåg.
