Svensk helikopter strøk bakken

To svenske militære helikoptre med betegnelsen HKP 14D (svensk versjon av NH90) fløy etter hverandre mellom Steinkjer og Namsos i lav høyde. Det var tidlig ettermiddag 27. februar og en del vind og noen lokale snøbyger. På sjøen Gilten kom imidlertid det bakerste helikopteret nedi isen, og lagde et 20 meter langt og opptil halvmeter dypt spor. Imidlertid klarte pilotene å dra opp flymaskinen igjen, og verken fartøy eller personell kom til skade. Hendelsen ble heller ikke allment kjent.

På sjøen Gilten kom det bakerste helikopteret nedi isen, og lagde et 20 meter langt og opptil halvmeter dypt spor

Det var tre personer om bord, og både fartøysjefen og annenpiloten hadde lang flyerfaring. Men ifølge den svenske Statens havarikommision hadde besetningen ikke kunnet fly så mye som planlagt i forkant av vinterøvelsen Cold Response i Trøndelag. De hadde heller ikke rukket å utdanne seg fullt ut på den aktuelle helikoptertypen, noe de selv var klar over. Og nettopp den mangelfulle utdanningen påpeker havarikommisjonen er en brist i rutinene som noen burde ha reagert på. Både flybesetningen og ledelsen får kritikk. «Havarikommisjonens bedømming er at besetningen ikke hadde hatt forutsetning for å få den utdanning og bygge opp den «flytrim» foran øvelsen som hadde vært nødvendig for på et sikkert vis fly i det aktuelle miljøet under de rådende værforholdene», skriver kommisjonen og tilføyer at ambisjonsnivået har vært for høyt. Mellom annet hadde pilotene ikke tilstrekkelig instrumentflygerkompetanse, og de stilte inn høydealarmen for seint.

Helikopteravdelingen i Kallax hadde i et helt år forberedt øvelse Cold Response, og jobben deres var å drive troppetransport. Men på denne turen var det ingen passasjerer, maskinen fløy via Namsskogan til Værnes for å hente soldater og fly dem ut i felt. Og det var etter å ha satt av soldatene at den ene maskinen krasjet med isen – med hjulene ute. Høyden skulle vært mellom 200 og 1000 fot, og helikoptrene valgte å svinge ut over innsjøen for å unngå ei kraftledning. Isen var snødekt og ga få referanser, noe som vanskeliggjorde avstandsbedømmingen, særlig for den bakerste maskinen, som lå lavest og bare så helikopteret foran seg. Man senket derfor farta til rundt 20 knop (35 km/timen), likevel merket besetningen godt sammenstøtet med den snødekte isen.

Isen var snødekt og ga få referanser, noe som vanskeliggjorde avstandsbedømmingen

Ifølge den svenske kommisjonen, som betegner hendelsen som svært alvorlig, klarte helikopteret å ta seg tilbake til Namsos flyplass, etter først å ha «hovret» i ti minutter mens man sjekket for eventuelle skader. Radardata viser at helikopteret sank 185 fot på 18 sekunder, og bare to sekunder før sammenstøtet gikk høydealarmen, fordi den var innstilt på null.

Norges mest erfarne NH-90-pilot – fartøysjef Erik Mikkelsen ved 139 luftving – går god for at svenskene var millimetere fra havari, selv om farta var lav:

– Etter å ha lest havarirapporten er våre analyser at Norge har prosedyrer som ville ha fanget opp noe av det som skjedde med svenskene. For eksempel har vi tydelige krav om instrumentflyging på alle våre maskiner. På den annen side kjenner vi oss igjen i svenskenes utfordringer med få flytimer og få tilgjengelige skrog, sier oberstløytnant Mikkelsen.

Vi kjenner oss igjen i svenskenes utfordringer med få flytimer og få tilgjengelige skrog

Innskjerpingen av regelverket om instrumentflyvning kom etter ei ulykke på Andsvatnet ved Bardufoss på 80-tallet, da pilotene på en Lynx-maskin fikk såkalt «white out» og krasjet på isen. Når snø virvles opp av rotoren får pilotene store problemer med å orientere seg.

Den svenske havarikommisjonen har kommet med ni konkrete forslag til forbedring av regelverk og rutiner. De har satt en frist på svar fra Försvarsmakten innen 8. januar 2018.