– Det er viktig at Forsvaret som offentlig etat og en stor samfunnsaktør tydelig viser at vi ønsker et mangfold i vår organisasjon, og at vi ikke diskriminerer verken på bakgrunn av kjønn, religion, etnisitet eller seksuell legning.
Dette uttalte personelldirektør i Forsvaret, Tom Simonsen, før Oslo Pride 2017.
Gjennom hele året jobber Forsvaret mot diskriminering og for mangfold. Pride-feiringen i Oslo er en viktig arena for Forsvaret og vise sin støtte utad. Likevel er jeg nysgjerrig på hvordan skeive, som en minoritet, føler seg ivaretatt innad.
«Vi har ingen forskning på dette temaet, og det er heller ikke gjort noen forskning av andre på dette i en norsk kontekst. Derimot kjenner vi til en amerikansk forsker (Aaron Belkin) som har jobbet mye med problematikken".
Dette er svaret jeg mottok fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i min søken etter intern forskning på førstegangstjenesten for oss skeive. Det finnes med andre ord ingen studie av hvordan skeive som minoritet opplever førstegangstjenesten. Forskning eller ei, med det å være en minoritet medfører gjerne såkalt minoritetsstress. Dette gjelder alle minoriteter, ikke bare oss som ikke tilhører den heterofile majoriteten. For å redusere minoritetsstress må det legges til rette for at individer kan være seg selv fullt og helt og at det å være en selv, oppleves som trygt.
Dette gjøres gjerne ved å legge til rette for at du, uansett hvem du er, skal få de riktige tilbudene til å utøve egen religion, tro eller at det gis rom for kultur, levesett og livsvalg.
Hvordan legger man så til rette for et trygt seksualitetsmangfold i førstegangstjenesten? Her er det en hårfin balanse mellom det å legge til rette for og det å forskjellsbehandle på bakgrunn av. Det er også stor forskjell på det å inkludere og det å tolerere. Det er inkludering som er nøkkelen. Ikke i form av store fysiske endringer på leir, men kanskje heller i form av at det legges ned en innsats i en kartlegging av hvordan det å være skeiv i troppen, oppleves. At det legges ned et arbeid for å avklare hvordan man på best mulig måte skal legge til rette for for eksempel transpersoner i tjeneste eller i felt. At det kan finnes arenaer for oss, der vi kan møte og snakke med likesinnede, slik som for eksempel kristne kan møtes til gudsjeneste med vaffel og quiz hver torsdag (ikke at jeg her setter likhetstegn mellom legning og religion).
Jeg mener det er viktig Forsvaret stiller like mannssterkt i andre Pride-parader utover den som arrangeres i Oslo
Jeg mener det er viktig Forsvaret stiller like mannssterkt i andre Pride-parader utover den som arrangeres i Oslo. At vi også flagrer høyt under Trondheim og Bergen Pride. Spesielt viktig er det nok at Forsvaret aktivt oppfordrer soldater fra nærliggende avdelinger til å delta under feiringen uavhengig av legning eller kjønnsidentitet. På den måten river man ned en form for «vi og dere»-tankegang, men bidrar til et sterkere og tydeligere oss.
Jeg mener det er viktig med kompetanseheving blant befal og at det vies tid til organisasjoner som eksempelvis Rosa kompetanse, underliggende Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI), under FOS eller annen kursing av personell for å øke kompetansen knyttet til kjønn og seksualitet. I tillegg savner jeg at nulltoleransen for mobbing og diskriminering i større grad tas på alvor og at legninger ikke brukes som skjellsord, kort og greit.
Jeg savner at nulltoleransen for mobbing og diskriminering i større grad tas på alvor og at legninger ikke brukes som skjellsord
Vi møter opp uniformerte i hovedstadens Pride-parade og stiller med en stand i Spikersuppa i hjertet av Oslo under feiringen av Oslo Pride, men her stopper Forsvarets synlige arbeid. Det hjelper lite for oss, uniformerte i tjeneste, at det står en informasjonsbod i Spikersuppa om det ikke legges ned noe arbeid rettet direkte mot oss i tjeneste i de 51 resterende ukene i året. Av den grunn lurer jeg på hvilket arbeid som legges i dette utover arbeidet frem mot Oslo Pride. En som sitter på fasiten på hvilket arbeid Forsvaret legger i tilretteleggingen for kjønns- og seksualitetsmangfold er Lena Kvarving. Det viser seg at Forsvaret er langt på vei i arbeidet med inkludering.
– I fjor begynte vi for alvor å se endringer, sier Kvarving.
– Det ble en langt større deltakelse, dette også i langt flere byer enn bare Oslo. Det er viktig for forsvarspersonell å vise sin solidaritet til de med en annen seksuell legning eller kjønnsidentitet.
Forsvaret arbeider etter en ny handlingsplan: Regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Med denne kommer blant arbeidet for å bryte ned barrierer og hindre at nye oppstår, og kravet om at dette blir en del av opplæringen i utdanningen i Forsvaret, både i lederutdanningen og soldatutdanningen, forklarer Kvarving.
– Vi har opprettet en samarbeidsgruppe med blant annet FRI for å få satt i gang helt konkrete tiltak i Forsvaret. Dette er nytt av året og har stor betydning. De siste årene har vi tatt noen gode og viktige steg i riktig retning, og må fortsette vårt gode arbeid med fokus på holdninger. respekt, ansvar og mot.
Hvordan oppleves det så å være skeiv i tjeneste? Her kan jeg ikke tale for alle da begrepet skeiv rammer så mange. Jeg vet ingenting om hvordan det er å være homofil mann eller hvordan det er å være transperson i tjeneste. Jeg vet heller ikke hvordan tjenesten oppleves for skeive på andre leirer eller i andre avdelinger. Likevel er det viktig for meg å belyse tematikken, om det så blir noe smalt og subjektivt.
Fra et lesbisk perspektiv opplever jeg vel egentlig det å være skeiv i Forsvaret som relativt uproblematisk. Trolig er det fordi de fleste anser skeive jenter som en sterk, macho skikkelse. Med ordet lesbisk følger gjerne en stereotyp: butch (les: macho), kortklipt dame, med bein i nesa og ryggrad. Hun med kortbarbert nakke som løfter tungt og som løper i front med tung storsekk. En person som kanskje er mer mandig enn kvinnelig, hvilket av mange nok anses som bra i forsvarssammenheng. Selv om jeg definerer meg som lesbisk er jeg langt ifra jenta beskrevet over. Jeg har kanskje bein i nesa og ryggrad, men er verken macho eller kortklipt. Jeg er langhåret og, til en viss grad, feminin, og sliter med å bære storsekken fra A til B.
Jeg har kanskje bein i nesa og ryggrad, men er verken macho eller kortklipt. Jeg er langhåret og, til en viss grad, feminin, og sliter med å bære storsekken fra A til B.
Likevel er det faktum at jeg deler interessen for damer med 98% av Forsvarets gutter en gullbillett inn i gutteklubben grei. Det er nemlig ikke til å komme unna at det blir gutta-stemning når landets 18 og 19 år gamle gutter samles på kaserner.
Å være homofil mann er nok annerledes. Arrester meg gjerne om du er uenig. De homofile jeg har vært i kontakt med i førstegangstjenesten har på personlig plan ikke opplevd noe tungt ved det å være en minoritet blant gutta. Dette begrunner de likevel med at de er svært trygge i sin seksualitet og at skjellsord som «jævla homo» preller av som vanndråper mot gore-tex. Det å komme ut som homofil under tjenesten tror derimot flere kan være vanskelig, da usikkerheten og redselen for å bli ekskludert av gutta kan stå høyt.
Undersøkelser viser at søkeord som «homo i Forsvaret» eller «skeiv i Forsvaret» oftere opptar plass i søkefeltet på google før innrykk, og at flere skeive derfor er
usikre på om deres legning vil kunne farge deres tid i tjenesten.
Å komme ut som homofil under tjenesten tror derimot flere kan være vanskelig, da usikkerheten og redselen for å bli ekskludert av gutta kan stå høyt
Selv om jeg ikke har opplevd noe ubehagelig ved det at jeg ikke deler legning med majoriteten, kan jeg oppleve å stå alene. Jeg er trolig ikke den eneste i min tropp, og enda mer sannsynlig; helt sikkert ikke den eneste skeive på Kolsås leir. Likevel møter jeg få andre i min situasjon. Tanken har slått meg at det å være skeiv i Forsvaret for mange sikkert kan føles litt ensomt. Ikke at man, til noen av døgnets tider, fysisk er alene i førstegangstjenesten. Men at man føler seg alene om å være en minoritet; noe annerledes, uten at det finnes måter å komme i kontakt med andre. Det skal ganske mange individer til i en flokk før en minoritet som utgjør cirka to prosent av bestanden skal bli en håndfast gruppe med individer. For det er kun 1-2 prosent av oss som definerer oss som skeive, hvilket, på en gjennomsnittlig leir med 1000 hoder, utgjør omlag ti personer.
Jeg er trolig ikke den eneste i min tropp, og enda mer sannsynlig; helt sikkert ikke den eneste skeive på Kolsås leir. Likevel møter jeg få andre i min situasjon
Det er ikke mange år siden Forsvarets forum trykket et forsidebilde av to mannlige soldater som kysset. Det skapte reaksjoner. I dag er vi godt på vei i arbeidet mot målet om inkludering og likestilling uten at noen lenger rynker på nesa. En ting er hva Forsvaret viser utad i Paraden, en annen ting er den flotte jobben som pågår i det skjulte de 51 resterende ukene i året. Det varmer en skeiv soldat.
