Slik vil forsvarstunge kommuner overbevise forsvarsministeren

Tirsdag var det dialogmøte i Tromsø om den nye langtidsplanen for Forsvaret. Rundt 40 deltakere var påmeldt, hovedsakelig politikere fra Nordland, Troms og Finnmark, men også andre som har interesse for hva som skjer med Forsvaret fremover. 

Dette er det andre dialogmøtet. Det forrige var i Oslo. 

Det er forsvarsminister Frank Bakke-Jensen som inviterer til dialogmøtene fordi han ønsker råd og innspill om den nye langtidsplanen for forsvarssektoren. Bakteppet for møtet er det fagmilitære rådet (FMR) som forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen la fram tidligere i høst.

Mye av den tyngste delen av Forsvaret er plassert i nordre Nordland og Troms. De kommunene som ofte berøres dersom det kommer endringer i forsvarspolitikken er Harstad, Bardu, Målselv, Tjeldsund, Evenes, Sørreisa og Narvik. Derfor har de nå gått sammen, og rett etter at dialogmøtet var over i Tromsø, satt ordførerne seg sammen og formelt opprettet Forsvarsforum nord.

– Det er helt klart en fordel å være koordinert slik at vi også blir lettere hørt, sier Harstad-ordfører Kari-Anne Opsal (Ap), som under dialogmøtet sto i spissen for fremleggelsen av forsvarsforumets synspunkter.

Og hun får støtte fra forsvarsminister Frank Bakken-Jensen (H), som mener det er veldig lurt at kommunene går sammen på denne måten.

– Vi har alle godt av å tenke litt mer regionalt og mer sektormessig. Kommunene får her en bedre måte å skaffe seg kunnskap på og de kan vurdere og diskutere denne kunnskapen mellom seg, sier Bakke-Jensen.

– Gjennomslagskraft kommer an på hva du vil ha gjort og hvordan du fremfører ønskene dine. Dersom man samler forsvarskommunene som er i regionen, så blir det også lettere for oss å adressere de behovene Forsvaret har ovenfor kommunal sektor. 

For ordførerne er det ingen tvil om at et slikt forsvarsforum vil gi dem mer gjennomslagskraft.

– Man ser ofte at det blir splitt og hersk dersom det skal legges ned forsvarsbaser. Det ønsker vi å ta tak i. Vi ønsker fokus på det vi er enig om og dempe det vi er uenig om. Våre kommuner har samarbeidet lenge i forsvarssaken, men nå formaliserer vi det. 

Hun sier de ønsker å sette dagsorden og ikke bare reagere på den. 

– Ved å koordinere mellom oss innspill til Stortinget og departementet, samt utspill i media, så vil vi ivareta påvirkerrollen vi har som ordførere. Og vi inviterer gjerne flere med i forsvarsforumet, sier Harstad-ordfører Opsal.

Det var tydelig at ordførerne, samt de fleste andre som hadde innspill under dialogmøtet, støttet opp om forsvarssjefens alternativ A i det fagmilitære rådet. 

Ordførerne i forsvarsforumet hadde innspill på et bredt felt innenfor både hær, luft og sjø. Og kanskje spesielt rundt dette med å at det må satses på forsvaret av kysten i nord. Opsal tok til ordet for en egen utredning. 

– Kysten må forsvares både fra sjø og luft eller for eksempel cyberangrep, og er så komplisert at det bør ha en egen utredning, fastslo hun fra talerstolen.

Utenom dette ville ordførerne blant annet ha mer samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene i regionen og Forsvaret, samt mer synlighet av spesialstyrkene i nord sett opp mot beredskapen langs kysten.

Bakke-Jensen var veldig fornøyd etter møtet i Tromsø. 

– Dette er et veldig bra møte og jeg er fornøyd med at det er et så stort engasjement. At 40 personer kommer og holder innlegg er kjempebra. 

Han mener dialogen med regioner og kommuner er viktig. 

– Forsvaret er på mange måter avhengig av dem i for eksempel reguleringsplaner, men også i noe så elementært som at kommunene og fylkeskommunene står for utdanningen av ungdommen vår. Så om Forsvaret skal få kvalifisert personell i framtiden, så er vi avhengig av at kommunene gjør jobben og at vi får synliggjort Forsvarets behov den veien, sier Bakke-Jensen.

– Jeg har også sans for at man har engasjement både med tanke på kapasiteter og nye leirer og gamle leirer, men det viktigste for oss er å få pekt på kommunene og regionalt ledd og si at dette behovet har vi når det gjelder personellet i Forsvaret.

Bakke Jensen opplever at det er stor diskusjon rundt FMR.

– Diskusjonen er økende fordi Norge er i en sikkerhetssituasjon som gjør at vi diskuterer forsvarspolitikk på en annen måte enn det vi gjorde for kort tid siden. Det mener jeg er både riktig og positivt.

Forsvarsdepartementet er allerede godt i gang med arbeidet med langtidsplanen. Forsvarsministeren ser for seg å legge planen fram for Stortinget i mars 2020.

– Vi skal ha en del innspillsmøter fremover samtidig som vi jobber med planen. Vi jobber også tett mot justissektoren slik at vi kan se på det som har med sivil beredskap å gjøre, parallelt med langtidsplanen for Forsvaret, forteller han.

– Når det dukker opp ting som er i skillet mellom sivil og militær beredskap så skal vi kunne adressere det fra langtidsplanen og kanskje referere til at det behandles i samfunn- og sikkerhetsmeldingen. Da får vi en bedre politisk prosess når det skal behandles i Stortinget, sier Bakke-Jensen, som satser på at langtidsplanen blir vedtatt i Stortinget før sommerferien.