Debatt:
Skal vi være redde?
Vi trenger ikke frykte terror.
Terroren har rammet tilfeldige mennesker på handletur i Stockholm, barn og unge på konsert i Manchester og tilfeldige mennesker på gatene i London. De fleste større byene i Norge gjennomførte ekstra sikring rundt vår egen nasjonaldag. Plutselig sperret leddbusser gatene i Oslo sentrum.
Et spørsmål som stadig kommer til mediegruppen er, om vi tror at terroren kan ramme Norge? Det blir nesten et retorisk spørsmål. Siden 70-tallet har man hatt rundt 20 terrorlignende angrep i Norge. Bombe mot 1-mai toget i 1979. Sprenging av butikk i Brumunddal 1988. Brannbomber mot gatekjøkken i 1999. Behring Breivik i 2011. Ikke alle, men mange ble utført, eller mistenkt utført, av personer med rasistiske motiv.
I Europa har det også vært stadige terrorangrep. I Storbritannia hadde man spesielt mange hendelser i konflikten med IRA på 70- og 80-tallet. Mye av terroren i Europa var uttalt politisk motivert og rettet seg mot myndighetene, myndighetspersoner, politi og militære.
Målene de går etter er normalt sivile. Statlige bygninger og offentlige personer er rett og slett for godt beskyttet.
Så terror er ikke noe nytt. Det som har endret seg er hvem som utfører terroren og hvem som blir rammet. Spesielt etter 11. september 2001 har vi hatt terror med bakgrunn i islamistiske miljøer som ønsker å ramme vesten. Fra Al Qaida, som planla og gjennomførte store koordinerte aksjoner med mange drepte, til IS-sympatisører, som handler på egenhånd med stjålne lastebiler. Målene de går etter er normalt sivile. Statlige bygninger og offentlige personer er rett og slett for godt beskyttet. De kan lettere oppnå omtale, og skape skrekk og redsel ved å angripe totalt uskyldige mennesker som barn og tilfeldige forbipasserende. Målet med terroren er å destabilisere de vestlige samfunn, og å samle egne støttespillere. Vesten skal svekkes ved å skape redsel og strid internt i vestens hjerte.
Mye av terroren i Europa var uttalt politisk motivert og rettet seg mot myndighetene, myndighetspersoner, politi og militære.
Samtidig håper terroristene å bygge oppunder et hat blant muslimer mot vesten, motivert av en forståelse av at vesten i århundrer har under- trykt muslimer. De vil skape en «oss mot dem» situasjon som kan samle egne rekker. Vestens motreaksjoner på terroraksjoner er derfor ikke bare et resultat, men ønsket.
Kan islamistisk terror skje i Norge? Selvfølgelig kan det skje i Norge. Større aksjoner er krevende å planlegge, koordinere og gjennomføre uten å bli avslørt, spesielt i et lite og åpent samfunn som det norske. Det er derfor mindre sannsynlig. Mindre aksjoner som knivstikking, brannbomber og angrep med lastebiler er lettere for en «ensom ulv» å gjennomføre. Det har man sett flere steder i verden og man kan ikke utelukke det i Norge heller. Likevel påpeker flere forskere at vi har aldri vært tryggere. Hvordan kan det ha seg? Basert på hvor mange som døde i terrorangrep tidligere tiår, og den spente situasjonen som var mellom stormaktene under den kalde krigen, har de rett. Terror i dag tar statistisk sett ikke mange liv. Eksempelvis er det mye farligere å klatre i stige for å male veggen enn å gå på Karl Johan. Det meste er farligere enn å gå på Karl Johan. Selv med terrortrussel. Samtidig erdet naturlig å være redd for det som man føler at man ikke har kontroll over. Så kanskje et mer naturlig spørsmål enn om det kan komme terrorangrep i Norge, er om vi skal gå rundt og være redde for terrorangrep i Norge.
Det meste er farligere enn å gå på Karl Johan. Selv med terrortrussel. Samtidig erdet naturlig å være redd for det som man føler at man ikke har kontroll over.
Nei, man skal ikke være redde for terrorangrep i Norge. Den logiske grunnen er at selv om det kan komme til å skje terrorangrep i Norge, så er sannsynligheten for i det hele tatt å være i nærheten av hendelsen forsvinnende liten. Men når det kommer til frykt bestemmer ofte følelsene. Ideologisk kan man argumentere med at dersom man frykter terrorisme så har terroristene allerede vunnet. Det er liten trøst i det for den som allerede er redd. Det man derimot bør tenke på er at den negative energien og redsel man opparbeider seg med å frykte terror, den er helt bortkastet. Den hjelper hverken deg selv, eller gjør det mindre sannsynlig at du blir rammet. Det man kan gjøre, er å være mer oppmerksom. Man kan anerkjenne at også Norge kan rammes av terror og derfor være mer årvåken for situasjoner og hendelser som virker rare. Kong Olav sa at han var trygg fordi han hadde fire millioner livvakter, der han tok trikken for å gå på ski i Nordmarka. I dag er vi fem millioner som er livvakter for hverandre. Mitt svar på spørsmålet er derfor at vi skal ikke være redde, men vi skal være årvåkne og passe på hverandre. Vi bør være hverandres livvakter.
