Tidlig i november startet arbeidet med å sette opp sikring på sjøen like ved Haakonsvern orlogsstasjon i Bergen. Det er Sjøforsvaret som har hatt behov for å etablere sikkerhetstiltak langs sjøen.
– Rundt Haakonsvern har vi et militært forbudsområde. Det gjelder også på Grimstadfjorden utenfor basen. Det er fra før av forbudt å ferdes for sivil trafikk. Vi har gjerder rundt området, men på sjøsiden har det ikke vært fysiske sperrer, sier sjef Sjøforsvarets baser, kommandør Svein Erik Kvalvaag til Forsvarets forum.
Tatt 13 år
Dette skjer først 13 år etter at en trusselvurdering gjorde at det ble anbefalt å plassere ut sjøbarrierer.
– I 2005 begynte vi å utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse, som ble ferdig året etter. Der konkluderte man med at vi burde opprette sjøbarrierer. Vi begynte å legge dem ut nå i høst, så det har tatt veldig lang tid.
– Hvorfor har det gått 13 år fra det ble anbefalt å plassere ut barrierene til at det ble gjort?
– Saksbehandlingstiden har vært veldig lang. Det koster en del penger, og det tar tid å skaffe ressursene. Hadde vi hatt disse ressursene hadde vi gjort det før, men Forsvaret har den andelen penger de har. Også er det en anbudsprosess som har tatt lang tid, forklarer Kvalvaag.
Les også hvordan Sjøforsvaret frykter de skal bli for små: Neste langtidsplan blir viktigere enn tapet av KNM «Helge Ingstad».
Økonomi
Det er Forsvarsbygg som har hatt ansvar for prosjektet. De har en forklaring på hvorfor det har tatt så mange år.
– Det er økonomi. Vi har hatt et parallelt løp med å sikre basen bedre på land, og det har vært litt omprioriteringer for å få det gjort. Hadde vi landet økonomien hadde det skjedd fortere, sier prosjektleder i Forsvarsbygg, Kurt Vatnvåg.
En dobbel anbudsprosess har også forsinket prosjektet med noen år.
– Vi hadde en anbudskonkurranse i 2015, men det var bare internasjonale selskaper som meldte seg. De klarte vi ikke å lande, fordi de var for dyre. Da måtte vi revidere krav og sette i gang en ny anbudsrunde to år senere, forteller Vatnvåg.
Det var Partnerplast AS som er basert i Åndalsnes som sikret seg kontrakten. Den skal være verdt rundt 31 millioner kroner, noe som er omlag fire ganger billigere enn noen av de internasjonale selskapene tilbydde. Dette inkluderer også ubåtbunkeren på Laksevåg, som også får sjøbarrierer i disse dager.
Trusselbildet
Svein Erik Kvalvaag ønsker ikke å si om det er et oppdatert trusselbildet som gjør at det var nå barrierene ble plassert ut.
– Det var på bakgrunn av trusselvurdering i 2006 at det ble anbefalt å sette ut barrierene, men det er gradert og jeg kan ikke gå innpå det.
Barrierene som ble valgt har en betydelig størrelse, og ligger tett i tett. Ifølge kommandøren er de rundt 1,5 meter i diameter. Det fungerer både som et synlig hinder, men også som et fysisk element som gjør det umulig for båter og fartøy å komme inn. I tillegg har de blinkende lys i mørket.
Les også: Hvert femte år er alle fregattene minst to år til vedlikehold.
Misfornøyde naboer
De synlige barrierene har åpenbart naboene fått med seg. Flere reagerer kraftig på arbeidet som foregår i fjorden.
– Det er så ufattelig sterkt overdrevet at det ikke ligner grisen. Det ser ikke ut i måneskinn, og det er ikke vakkert. De ødelegger utsikten og det som har vært en idyllisk plass, fortviler Vidar Bersaas.
Han bor i nærheten av orlogsstasjonen, og har panoramautsikt til fjorden fra eiendommen sin. Bersaas forstår ikke hvorfor så store inngrep skal være nødvendig.
– Dette er dratt ut av alle proporsjoner. Det ødelegger utsikten vår og en idyllisk plass. Alle vi som kjører båt her vet at man ikke skal kjøre nær basen, sier han oppgitt.
Like i nærheten av Bersaas bor Stein Arild Strandenes. Heller ikke han er særlig begeistret over Sjøforsvaret.
– Jeg forstår at Forsvaret har behov, det er ikke der problemet ligger. Det er utformingen på disse barrierene. Er dette eneste måten de kunne gjøre det på? Det er mange som har utsikt til dette, og nå er noe folk har satt pris på ødelagt.
Sier de har informert
Haakonsvern mener de har gjort sitt for å informere de berørte naboene.
– Vi har lagt vekt på å informere om det som kom. Vi hadde en annonse i Bergens Tidene 10. juni, i tillegg til en artikkel med informasjon på forsvaret.no to dager senere. Vi har også sendt ut pressemelding til de lokale avisene, og delt ut flyers til de som bor rundt Grimstadfjorden, på Bjørge og Mathopen, sier Svein Erik Kvalvaag.
Naboene er ikke fornøyd med informasjonen de har fått fra basen.
– Jeg fikk informasjon via et oppslag i avisa, men ellers har jeg ikke fått noe i posten, sier Vidar Bersaas.
– Infoen som vi fikk markerte bare hvilken sone barrierene skulle settes opp. Det stod ingenting om at det skulle løses på følgende måte, så mange er overrasket av hvordan resultatet ble, forteller Stein Arild Strandenes.
Klaget
Tidligere i høst valgte naboene på Bjørge å sende en klage til Sjøforsvaret, men de er ikke fornøyd med responsen.
– Vi har blitt med møtt med en «talk to the hand-holdning». De snakker til oss fra ovenfra og ned, mener Bersaas, som sier de har ventet i flere uker på svar.
De trekker også frem tidligere prosjekter basen har gjennomført uten å ta hensyn til eiendommene rundt.
– Tror du at dette kan ha en innvirkning på eiendommens verdi?
– Det vil jeg svare ja på. Det blinker 16 ganger i minuttet, som betyr 960 ganger i timen og 5760 ganger mellom klokken 18 og 24. Det bør vel ikke overraske noen at det er ganske forstyrrende og sjenerende, sier Strandenes, som mener det kan være et brudd på forurensingsloven.
– Uproblematisk
Kommandør Kvalvaag sier det er uproblematisk med lys fra barrierene.
– Å markere bøyer med blinkende lys er noe som er blitt gjort sider fyr ble funnet opp. Jeg stiller meg uforstående til at det skal være sjenerende.
– Det er krav om lys fra kystverket, og alle oppdrettsanlegg har også lys, sier prosjektleder i Forsvarsbygg Kurt Vatnvåg, som mener barrierene er nødvendig.
– Vi har tidligere skiltet godt utenfor Haakonsvern, men det virker som ingen bryr seg om skiltene.
I skrivende stund er prosjektet nær å bli ferdigstilt, både på Haakonsvern og ved ubåtbunkeren på Laksevåg.
– Nå er det bare siste bit som gjenstår. Etter planen skal de bli ferdig i løpet av desember, sier Kurt Vatnvåg.
