Skade-bonanza?

​Nedkjørte postkasser og gjerder, veier som ødelegges av stridsvogner eller annet tungt materiell. Innmark som blir flatkjørt og ødelagt for de neste 40 årene, smittsom krepsepest og fjøs fulle av overnervøse kyllinger eller buskap ved og i Nato-øvelsens stridssoner.

Utfordringene er mange for dem som jobber med skadeforebygging før, under og etter Nato-øvelsen Trident Juncture fra slutten av oktober til begynnelsen av november.

Felles for alle er at de sier at det kommer til å bli mange skadetilfeller.

– Det kommer til å bli mye mer enn etter tidligere øvelser. Dette er jo en stor øvelse, større enn på mange år, og det er mest sannsynlig ikke tele i bakken. Uansett frykter vi en skadebonanza under Trident Junture, sier miljøvern- offiser Marianne Bø fra Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).

I tillegg til krepsepest frykter vi alt fra smitte i lakseelver til store skader på inn- og utmark fra beltedrevne kjøretøy

Det kommer til å bli mye mer enn etter tidligere øvelser. Dette er jo en stor øvelse, større enn på mange år, og det er mest sannsynlig ikke tele i bakken.

Hun ser ut over Glommavassdraget. Vi står ved elvas bredd i Elverum. Det duskregner, og kartene får noen regndråper på seg.

Litt lenger sør, ved Braskereidfoss, er det krepsepest i vannet. Bø vil aller helst ikke at den sprer seg via mennesker eller materiell nord-over til andre vann og vassdrag, gjennom styrkene som skal forflytte seg helt fra sør i Norge til langt nord i Gudbrandsdalen og Østerdalen. Det samme gjelder for styrkene som forflytter seg fra Trøndelag og Møre og Romsdal til sørlige områder mot Røros og Tynset.

– I tillegg til krepsepest frykter vi alt fra smitte i lakseelver til store skader på inn- og utmark fra beltedrevne kjøretøy, sier Bø.

Sammen med miljøvernoffiserene og de som skal ta skadetelefonene, har de reist gjennom hele øvelsesområdet for å gjøre seg kjent med stedene der det kommer til å dra seg til underveis.

– Det er jo greit å vite hva vi snakker om, når noen ringer inn en sak, forteller telefonvaktene Erik Gilmore, Mai Sissel Skaue og Hege Granberg.

De jobber i forskjellige stillinger i Forsvaret, henholdsvis ved Forsvarets ABC-skole, Bjerkvik tekniske verksted og Romerike tekniske verksted. Nå forbereder de seg til øvelsen der de skal være med å drifte en telefonberedskap 24 timer i døgnet.

Folk ringer gjerne klokken fire på natta, og ikke alle henvendelsene er om skader

– Det blir turnus med tre på dagvakt og en på nattevakt. Det kommer til å bli travelt. Folk ringer gjerne klokken fire på natta, og ikke alle henvendelsene er om skader. Enkelte spør om veien, mens andre lurer på nummeret til en baker. Telefonen har allerede begynt å ringe, noen spør hvor vi skal bevege oss med utstyr og er bekymret for buskapen sin.

– Hva trenger du av informasjon når det dreier seg om en skade?

– Så mye som mulig: bilder, GPS-data, tidspunkt, hvem som var der, og grunneierens navn blant annet, forteller Mai Sissel Skaue.

Miljøvernoffiserene drar videre på sin rekognosering nordover i Østerdalen. Trøndelag står for tur, før veien går til Surnadal og så tilbake over Hjerkinn, Folldal og nedover Østerdalen igjen.

– Det blir et stykke å kjøre, 150 mil, faktisk. Men det er her styrkene skal være, så det er bra å bli kjent med områdene, sier miljøvernoffiser Marianne Bø (bildet).

Når en skade oppstår før, under og etter øvelsen, er målet å gjøre opp med grunneier så raskt som mulig. I all enkelthet vil skadeoppgjør som er enkle å løse, nærmest utbetales så å si nesten uten forsinkelse.

– En kjapp rapport og en bankoverføring. Saker som det er stor uenighet om, eller som vi må gå flere runder på, vil nok ikke bli gjort opp så kjapt. Men målet er at vi skal være raske, sier Bø.

Saker som det er stor uenighet om, eller som vi må gå flere runder på, vil nok ikke bli gjort opp så kjapt

Hun nevner et eksempel fra Cold Response i 2016: Et svensk helikopter skulle ta av fra et felt-sykehus og i nærheten lå Namsskogan familiepark. En av strutsene ble så stresset av bråket at den døde. Det kostet Forsvaret 50 000 kroner. Daværende ansvarlig for dyrene i Namskogan familiepark bekrefter historien.

– Hunnen i strutseparet vi hadde, ble skremt av en overflyging med helikopteret og løp ut av strutsehuset og satt seg fast i den dype snøen ved et gjerde. Strutsen var iskald da vi oppdaget den på morgenkvisten. Vi fikk berget den inn i strutsehuset der vi forsøkte å varme den opp, forteller Anne Marit Skillestad Helmersen.

Hun forteller at Forsvaret raskt stilte opp for å forsøke å redde dyret.

– De troppet opp med varmevifter og forsøkte så godt de kunne. Men på kvelden døde hun, forteller hun.

De fleste skader som oppstår, skyldes beltekjøretøy som leoparder og CV90-er på jorder og innmark.

– Grunneieren er ofte ikke trygge på hvordan det vil se ut til våren. Hvis det er vinter, ser man ikke skadeomfanget før våren kommer, sier Mai Sissel Skaue.

Har det vært sterk kompresjon av jorda, kan man se hvor vognene har kjørt flere år etterpå.

– Vi bruker rekvisisjonsloven for å kunne bruke områder til øvelsen. I den står det at alle skader skal erstattes av statskassen. Skadene skal dekkes selv om det er gitt tillatelse, understreker Bø.

Vi bruker rekvisisjonsloven for å kunne bruke områder til øvelsen

– Vi ønsker at grunneiere skal ta kontakt hvis de har hatt kjøretøy på sine jorder, for det gir oss et klarere bilde av hva som har skjedd. Men hvis bonden sender Leoparder ut på innmark og sier vær så god og kjør, så blir det ureint spill å kreve penger i ettertid, sier hun.

Sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), generalløytnant Rune Jakobsen forventer skader. Men han er ikke bekymret for at det skal bli «skade-bonanza». Han mener de har god kontroll. 

– Vi har jobbet lenge med miljøperspektivet. Vi har kartlagt områdene vi skal øve i, og har god dialog med grunneiere, sier FOH-sjefen. 

Han mener at det handler om alt fra hvor man kan kjøre med militært materiell, til å begrense støy og håndtere avfall.

– Noen steder er mer sårbare enn andre. Det tar vi hensyn til. Mye avhenger også av om det blir tele i bakken. Det handler blant annet om hvor vi kan kjøre. Uten tele, er det områder hvor vi ikke kan manøvrere, sier han.

Vi opplever at Nato-landene er lydhøre og følger våre råd

– Vi opplever at Nato-landene er lydhøre og følger våre råd. 

Han mener det er få steder hvor man kan manøvrere så fritt som i Norge.

– Cold Response viste at måten vi gjør det på, fungerer i praksis. Da ryddet vi opp etter oss. Det skal vi også gjøre nå.