Ølen Betong tapte mot staten, vurderer anke

Tvistesaken gjaldt erstatning som følge av rekrutteringsforsøk fra E-tjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mot to ansatte i Ølen Betong, grunnlegger og styreformann Atle Berge og maskinfører Kurt Stø.

Ølen Betong dømmes til å betale 551.000 kroner, som dekker salæret til prosessfullmektigene. Det gjelder samlet 380 timers arbeid med saken.

Vurderer anke

Til NRK sier Berge at han ennå ikke har lest dommen, men at han antar at den vil bli anket.

– Det er også kommet til nye forhold, skriver Berge til kanalen uten å utdype hvilke forhold dette dreier seg om.

Advokat Per Ristvedt, som førte saken for saksøker, er sterkt uenig i dommen.

– Ølen Betong registrerer at Oslo tingrett har valgt ikke å holde staten ansvarlig for de økonomiske tapene som våre klienter mener oppsto på grunn av opptredenen fra PST og E-tjenesten. Sammen med våre klienter vil vi nå vurdere om dommen skal ankes, sier han.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted er på sin side godt fornøyd med dommen.

– Vi tar til etterretning at staten har vunnet fram på alle punkter, på juss og faktum. Dommen er grundig og god. Det viktigste for oss er at retten ut fra bevisførselen så tydelig slår fast at de norske tjenestene verken har handlet uaktsomt eller på noen måte kritikkverdig, sier han.

Ingen sammenheng

Betongkonsernet saksøkte staten for det de hevder var amatørmessige rekrutteringsforsøk fra E-tjenesten og PST. Selskapet hevder de har blitt påført store økonomiske tap og svært ubehagelige avhør hos russisk sikkerhetstjeneste som en konsekvens. Berge og Stø ble også utestengt fra Russland i ti år.

I dommen fremgår det at retten mener det åpenbart ikke er noen sammenheng. Den oppfatter partene slik at de er enige om at E-tjenesten har handlet innenfor lovens rammer. Retten legger også til grunn at samarbeid og samtaler med norske borgere er ett av flere nødvendige virkemidler tjenesten bruker for å innhente informasjon.

Videre skriver tingrettsdommer Eirik Aass at det i praksis neppe vil være mulig å forsikre seg helt mot at andre lands etterretningstjenester noen gang blir kjent med hvem E-tjenesten er i kontakt med.

Mens E-tjenesten ifølge saksøker var i kontakt med Berge, var PST i kontakt med Stø. Retten mener at kontakten som har vært mellom PST og Stø ikke har vært uaktsom, men tvert imot en forsvarlig utøvelse av PST lovpålagte oppgaver.

EOS-utvalget

I dommen pekes det på at Berge og Stø i mai i fjor valgte å be EOS-utvalget om å umiddelbart stanse undersøkelsene i saken etter å ha klaget den inn for utvalget i januar samme år. Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste har mulighet til å undersøke i detalj hva som har skjedd.

Begrunnelsen skal ha vært at utvalgets arbeid ville forsinke den pågående rettssaken fordi retten hadde besluttet stansing i påvente av utvalgets uttalelse.

«På dette tidspunktet, i slutten av mai 2019, hadde imidlertid utvalget varslet en avslutning av saken senest i august 2019. Hovedforhandling ble som kjent holdt i februar 2020. Det er vanskelig å se at å avvente utvalgets uttalelse ville forsinket saken særlig», skriver dommeren.

Etter rettens syn ville det kunne gitt et nyttig bidrag til avgjørelsen av ansvarsspørsmålet å få vite om EOS-utvalget mente det var begått feil eller ikke fra en eller begge tjenesters side.