Erling Lorentzens smittende energi, generøsitet, lederskap og klokskap vil bli dypt savnet

Vi har mye å takke Erling for.

Jeg vil først trekke frem hans tapre innsats under andre verdenskrig. Erling var bare 17 år da nazistene angrep Norge. Erling forsto umiddelbart at angrepet og den påfølgende okkupasjonen var feil. Han sto opp mot urett selv om situasjonen virket håpløs. Tenåringen Erling hadde en grunnleggende forståelse av rett og galt. På tross av sin unge alder ble han tidlig involvert i motstandsbevegelsen. Senere ble han en del av Kompani Linge, gjennomgikk tøff trening i Skottland og kom tilbake til Norge for å bidra videre i motstandskampen. Han ble høyt dekorert for sin innsats under andre verdenskrig.

Erling fortjener også en stor takk for sin kontinuerlige støtte til Forsvaret etter krigen.

• En hedersmann av sjeldent format har gått bort, skriver Arnfinn Moland og Petter Ringen-Johansen på vegne av venner av Erling Lorentzen.

Hans sivile liv og karriere fikk naturlig nok mye oppmerksomhet, men Erling fortsatte også arbeidet for forsvarssaken. Erling hadde erfart at fred og frihet ikke kommer gratis. Han fortsatte å jobbe for Forsvarets og samfunnets motstandskraft og vår evne til å være forberedt på det verst tenkelige. Erling var alltid opptatt av at Norge aldri igjen måtte oppleve å være så uforberedt som 9. april 1940.

Jeg vil også takke Erling fra et mer personlig perspektiv.

Minneord

Forsvarets spesialstyrker har mistet en av sine opphavsmenn

Jeg møtte Erling flere ganger, også på Rena da jeg var sjef for Forsvarets spesialkommando. Han fikk med selvsyn se hvordan vi brakte tradisjonen fra Kompani Linge videre. Erling imponerte meg allerede ved første møte, og vi utviklet et ekte vennskap. Han inspirerte meg og mine unge kolleger gjennom sin klokskap og gjennom sine handlinger. Erling var med på skytebanen, han fløy med oss i helikopter og hoppet sågar i fallskjerm mer enn 70 år etter fallskjermutdanningen han fikk i Skottland. Jeg har lært mye av Erling. Han minnet meg alltid på de lange historiske linjene, fra krigen, gjennom etterkrigstiden og frem til i dag. Han var opptatt av samholdet blant våre allierte og venner og ikke minst viktigheten av det transatlantiske samarbeidet.

Erling levde et ekstraordinært liv.

Han inspirerte så mange. Han vil bli dypt savnet, og etterlater seg et tomrom. Vi som fikk bli kjent med Erling føler oss privilegerte og er takknemlige for å ha fått ta del i hans rike liv.

Med anerkjennelse og respekt,
Eirik Kristoffersen
General
Forsvarssjef