Nyheter:

Historisk sett har skigåing har vært viktig ferdighet for norske soldater. \n– Jeg kunne skrevet en hel bok om militær skigåing, sier Gotaas som selv har gått Birkebeinerrennet 23 ganger.

Militærnekteren

Da Thor Gotaas valgte siviltjeneste, ble han innkalt til samtale med lensmannen. I dag er han tilhenger av Forsvaret.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Jeg har ikke noe imot militæret som institusjon og synes det er bra det eksisterer. Men personlig er jeg pasifist og vil ikke bruke våpen eller underkaste meg den militære disiplinen. Jeg hadde sannsynligvis valgt fengsel foran Forsvaret, sier Thor Gotaas.

På Korsvoll i Oslo sitter folkeminnegranskeren og forfatteren på huk foran ovnen. Kalenderen viser januar, men Gotaas har fortsatt på seg shorts etter en løpetur i skogen. Nå forsøker han å få fyr på noen vedkubber.

– Jeg ble kalt inn til militæret i 1985 og var fast bestemt på å søke om siviltjeneste. Dette var under den kalde krigen og samfunnet var preget av spenningen mellom øst og vest.

På Brumunddal ble Gotaas kalt inn til intervju hos lensmannen for å forklare sitt standpunkt. Hva gjør du hvis en russer angriper deg med våpen, spurte lensmannen.

– Det er et hypotetisk spørsmål, svarte jeg og fikk innvilget siviltjeneste.

Siviltjeneste

Gotaas er står bak en rekke populære bøker om alt fra utedoer og landstrykere til norske idrettshelter – fremfor alt innen langrenn. Passende nok fikk han jobbe på Skimuseet i Holmenkollen fremfor å gjøre tjeneste i kongens klær.

– Jeg stortrivdes på Skimuseet, men lønna var ikke mye å skryte av. Jeg fikk 114 kroner dagen. Det skulle dekke alle kostnader inkludert mat og reiseutgifter. I militæret var det nok enklere å få hjulene til å gå rundt, forteller han.

Han hadde flere kompiser som gikk befals- og krigsskolen. Men på sesjon traff han også flere som prøvde å slippe unna militærtjenesten.

– Jeg satt og pratet med en kar, så kom militærlegen og plutselig var han dauhørt, forteller Gotaas.

En annen gikk på fylla en uke i forkant for å se mest mulig sliten og herjet ut.

Få forfattere er mer produktive enn Thor Gotaas. Det til tross for at han bare bruker pekefingeren når han skriver på den bærbare datamaskinen.

– I dag er det nok snudd på hodet. Det er bra at man får soldater som er motivert og virkelig vil inn.

Skisoldater

I fjor høst publiserte Gotaas tre nye bøker. Og på harddisken ligger mellom 20 og 30 mer eller mindre ferdigskrevne bokmanus. I tillegg er han en populær foredragsholder. Gotaas viser fram en godt slitt kalender tettpakket med avtaler.

– Jeg har lappen, men eier ikke bil. For noen år siden fant jeg ut at dersom jeg skal få tid til alt må jeg også jobbe mens jeg reiser. Når andre sitter med nesa i mobilen på toget, så sitter jeg og skriver.

Forfatterskapet bærer preg av et lidenskapelig forhold til skiidrett og særlig langrenn. Selv har Gotaas gått Birkebeinerrennet 23 ganger. Historisk sett har skigåing har vært viktig ferdighet for norske soldater. Allerede fra 1700-tallet finnes det et militært skiløper-reglement. Og under krigen mot Sverige i 1808 ble det mobilisert flere skiløperbataljoner.

Det bør være en forutsetning at man er interessert i fysiske utfordringer hvis man skal tjenestegjøre i Forsvaret, mener forfatter Thor Gotaas.

Sabotasje

– Blant soldatene finner vi en av forfedrene til Therese Johaug. Jeg kunne skrevet en hel bok om militær skigåing. Ta tungtvannsaksjonen for eksempel. Den kunne ikke vært gjennomført uten dyktige skiløpere. Jeg snakket mye med Claus Hellberg som vanket på skimuseet da jeg var sivilarbeider.

Under krigen ble 45 norske skifabrikker tvunget til å produsere ski til den tyske krigsmakten. Disse ble brukt av soldater som tjenestegjorde på østfronten. Men arbeiderne gjennomførte sabotasje slik at skiene brakk lettere.

– Dette gjorde de ved å lage bindingshullet større, noe som svekket konstruksjonen. Ski og staver ble også laget av dårligere tremateriale, forteller Gotaas.

Tremila 

Selv har han ikke glidet skiene sine på 12 år. Det gir bare bedre trening med litt motstand. For Gotaas har sansen for seige fysiske utfordringer. Derfor stusset han på forslaget for noen år tilbake om å redusere tremila i Forsvaret. Forslaget ble aldri gjennomført. Det mener Gotaas var fornuftig.

– Jeg har lest at romerske legionærer kunne gå opptil ni mil om dagen med tung oppakning og dårlige fottøy. Hvis man er i 20-årene og ikke klarer å gå tre mil så har man ikke noe i Forsvaret å gjøre. Det bør være en forutsetning at man er interessert i fysiske utfordringer.

– Har du fått noen negative tilbakemeldinger på at du selv valgte bort Forsvaret?

– Noen har ment jeg var en pyse som valgte siviltjeneste. Men jeg tror jeg kunne vært en god soldat hvis jeg hadde gått inn for det. Jeg lekte krig som guttunge, men ble ferdig med det lenge før det ble aktuelt med førstegangstjenesten.

En stadig mer uforutsigbar verden gjør at han likevel er tilhenger av et sterkt forsvar

– Jeg har stor respekt for de som bruker livet sitt i Forsvaret, for jeg hadde aldri orket det selv. Vi skal være glade ikke alle vil eller kan bli krigere. Da tror jeg vi hadde fått et samfunn vi ikke ønsker oss.

***********

Thor Gotaas
54 år
Samboer
Forfatter og foredragsholder
Aktuell med bøkene Norske utedoer og To kulestøtere fra Finnmark

Powered by Labrador CMS