Stridsvogn – historie eller framtid?

Utviklingen av stridsvogna står ikke i ro. En stridsvogn fra 1980 kan ikke sammenlignes med en stridsvogn fra 2020. Ny teknologi og operasjonskonsept skaper nye muligheter. Krigen i Ukraina aktualiserer landmakten som en sentral komponent i høyintensitetsoperasjoner.

Ved introduksjon av stridsvognen på slagmarken for over hundre år siden fikk landstyrkene beskyttet mobilitet og ildkraft, noe de ikke hadde hatt siden «riddertiden». Tanken om å videreutvikle denne evnen har drevet Hæren videre gjennom de siste hundre årene. Sammen med indirekte ild og luftvern har dette skapt det vi i dag benevner «combined arms» og som i vestlig tenkning gjerne er organisert i brigader.

Når stridsvogner inngår i en slik brigade benevnes de gjerne mekanisert brigade eller panserbrigade. Brigade Nord er mekanisert brigade ved at stridsvogner kun utgjør en mindre del av brigadens pansrede materiell.

Selv om stridsvogna kun utgjør et mindre volum i en mekanisert brigade har den tradisjonelt båret en stor del av den mobile pansrede ildkraften og dermed utgjort hovedkampsystemet i Hæren.

Norge moderniserer nå Hæren, hvor anskaffelse av nye stridsvogner utgjør den største og mest sentrale enkeltanskaffelsen. Siden introduksjonen under første verdenskrig har både stridsvogna og hvordan den brukes stadig utviklet seg. Vognene har fått bedre beskyttelse og bedre ildkraft, i noen sammenhenger på bekostning av mobilitet ved at mange av de vestlige stridsvognene har blitt svært tunge.

Ny teknologi

Det er tiden for et brudd med tanken om hva en stridsvogn er og hva den anvendes til. Fra å være en godt beskyttet direkteskytende plattform vil neste generasjon stridsvogn utgjøre en node i et digitalt nettverk med et sett av moderne sensorer og våpen som kan bekjempe ulike mål direkte og indirekte både på kort og lang avstand. Som node vil den kunne samle inn, bearbeide og dele informasjon som gjør beslutningstakere i stand til å engasjere mål med de virkemidlene som vil gi best effekt. Egenbeskyttelse og motmidler viderefører overlevelse i et høyintensivt stridsmiljø.

Nyheter

Forsvarssjefen: – Jeg har gitt en anbefaling

Den nye stridsvogna tar nå form. Den blir lettere i vekt, får en komplett digital infrastruktur, redusert bemanning og bedre mobilitet. Beskyttelsen vil bli modulær med en kombinasjon av passive og aktive virkemidler. Ny teknologi gir nye muligheter. Stridsvogna som mobil plattform vil bære med seg sensorer som vil kunne observere fra vogna eller via eleverte løsninger som gir allværs dag- og nattkapasitet.

Informasjon fra disse vil sammenstilles med eksterne sensorer og gir både vogna og samarbeidende plattformer og kommandoplasser et felles bilde av egne og fiendtlige styrker. Vognas digitale infrastruktur bidrar til dette. Den moderne stridsvogna kan dermed ta sin plass i Hærens digitalt integrerte stridgruppe hvor alle enkeltkomponentene skjermer og styrker hverandre i et «combined arms» konsept.

Moderne stridsvogn

Tradisjonelt har en stridsvogn fire soldaters betjening. De mest moderne har gått over til kun å ha tre personer ombord. Laderen er tatt vekk ved at det er installert autolader i tårnet på stridsvogna. På grunn av redusert bemanning kan tårnet gjøres mindre og vogna blir dermed lettere.

En slik moderne stridsvogn vil faktisk også kunne opereres ubemannet fra avstand. Den digitale infrastrukturen gjør det mulig både å operere sensorer og et automatisk våpensystem uten at det er personell ombord. Dette vil gi fleksibilitet i et «manned – un-manned teaming konsept» hvor en setter sammen bemannede og ubemannede farkoster. På denne måten oppnår en styrket synergi mellom plattformer med minimal belastning på personellet.

Dagens stridsvogner opererer i hovedsak med en 120 mm kanon, noe som innebærer begrensninger mot enkelte måltyper. Vekten av ammunisjon gjør at kaliberet vanskelig kan økes med manuell lading. Autolader løser denne utfordringen og fremtidige stridsvogner kan dermed utstyres med våpen med større kalibre. Dette gir også bedret mulighet til å ta inn ny funksjonalitet i ammunisjonen for å kunne optimalisere den mot forskjellige måltyper på forskjellig avstand.

Beskyttelsestiltak og HMS

Mobil beskyttelse har vært mye av driveren for stridsvognas utvikling. Tradisjonelt har bedre beskyttelse blitt oppnådd gjennom å forsterke vognas pansring og dermed økt vekten. Ny teknologi skaper nye muligheter primært i form av at stridsvogna kan beskyttes mot fiendtlig ild før denne treffer egen vogn gjennom aktive beskyttelsestiltak.

Betydelig redusert vekt, kombinert med nye fremdriftssystemer og aktiv demping gjennom «In arms suspension system» forbedrer mobiliteten og fremkommelighet både i forbindelse med stategisk forflytning og taktisk bruk. In arms suspension system, brukes i dag i de mest moderne stridsvognene og nye systemer er under utvikling. Den nye dempingen erstatter torsjonsstavsystemet som går gjennom vognas skrog og sikrer bedre plass i skroget og reduserer sårbarheten til personellet ombord. Systemet styres digitalt og gjør vogna mer stabil. Dette forbedrer treffsannsynlighet ved skyting og gir et betydelig forbedret stridsmiljø inne i vogna – HMS.

Det inntrykket som gis av at stridsvogna er en anakronisme på vei ut fra slagmarken, er feil. Utfordringen er imidlertid at mange vestlige land stanset den videre utvikling av nye stridsvogner ved årstusenskiftet. Ikke alle gjorde dette og vi ser nå en endring ved at både USA ved GDLS med sin Abrams X og Rheinmetall med sin KF 51 følger etter den utviklingen som blant annet har funnet sted i Korea det siste tiåret. Norge står nå overfor to valg når det skal anskaffes nye stridsvogner til Hæren – ny teknologi må vektlegges i dette valget.

Meninger

Tåkelegger debatten om stridsvogn