Meninger

ILLUSTRASJONSFOTO: Det russiske fartøyet Marlin til kai i Kristiansand sommeren 2022.

Russere i norsk terriorialfarvann skaper en alvorlig trussel

Med tanke på både rikets sikkerhet og alliert forsterkning til Norge, Sverige og Finland i et utvidet Nato, er det spesielt god grunn til bekymring overfor tafatte norske myndigheter, skriver pensjonert kommandørkaptein Knut Moe.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Arnulf Øverlands kjente dikt «Du må ikke sove» satte Hitlers voldsomme ugjerninger i perspektiv i 1936 1 . Få våknet opp i tide.

Russland og andre totalitære regimer, fremfor alt Russland, skaper mer spenning i verden enn noen gang etter 2. verdenskrig.

Voldsomme forbryterske krigshandlinger i Ukraina, verbalangrep, nettroll, cyberangrep, våpentester og spionasje mv. truer verdensfreden, sammen med Medvedevs trussel om bruk av atomvåpen.

God grunn til bekymring

Adgang til norsk sjøterritorium for mer enn 260 russiske skipsførere skaper en alvorlig trussel.

Norske loser nekter å være sensorer for flere russiske navigatører som vil ta farledsbevis, siden myndighetene ikke griper inn. Det er ikke «bare» olje- og gassinstallasjoner med rørledninger og termineringspunkter som er objekter for kartlegging og spionasje.

DEBATTANT: Knut Moe er pensjonert kommandørkaptein med mer enn 30 års erfaring innen logistikkområdet.

Høyesteretts dom fra 2018 viste at Forsvarets operative evne, i perspektivet rikets sikkerhet, skal gjøres gjeldende foran annen virksomhet i forbudsområder.

Knut Moe.

Med tanke på både rikets sikkerhet og alliert forsterkning i et utvidet Nato er det spesielt god grunn til bekymring overfor tafatte norske myndigheter.

Endring av forskrift om militære forbudsområder innen Sjøforsvaret er på høring. I forskriften reguleres forbud ved områder og objekter som er viktige for forsvaret av Norge, som samtidig er svært interessante for en aggressor.

Blom-saken

Norges Høyesteretts dom i Blom-saken i 2018 viste at Forsvarets operative evne, i perspektivet rikets sikkerhet, skal gjøres gjeldende foran annen virksomhet i forbudsområder, regulert i sikkerhetsloven.

I mai 2016 reiste Blom Fiskeoppdrett AS søksmål mot Forsvarsdepartementet hvor de krevde fastsettelsesdom for at sikkerhetsloven § 18 a ikke gir hjemmel til å forby dem å drive eller foreta endringer eller utvidelser av virksomheten i Herdlefjorden, samt å forby tilkomst til anlegget for selskapets ansatte eller andre med tilknytning til virksomheten.

Blom vant ikke frem i tingretten, men anket til Gulating lagmannsrett og fikk medhold der.

Staten ved Forsvarsdepartementet anket Gulatings dom til Høyesterett, hvor Staten vant frem mot én stemme. Et oppdrettsanlegg etablert ved Finnøy – i strid med forskrift om militære forbudsområder innen Sjøforsvaret – måtte senere flytte etter inngripen fra Kommunal- og administrasjonsdepartementet.

Høyesterett fastslår at Forsvarets operative evne vil bli svekket om skjermingsverdig informasjon kommer fremmede makter i hende.

Forbudsområdene innen Sjøforsvaret benyttes både av norske og allierte fartøyer for å måle, justere og teste flere former for fartøyssignaturer og egenskaper. Spesielt for undervannsbåter er det viktig ikke å bli oppdaget under tokt.

Etter Forsvarsdepartementets syn danner dommen prejudikat for senere saker. Dommen gir rettslig avklaring av status også for de øvrige forbudsområdene innen Sjøforsvaret.

Regjeringen fastsatte i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023 en forventning om at «Fylkeskommunene og kommunene legger til rette for å sikre Forsvarets arealbehov når dette er nødvendig for å ivareta landets forsvarsevne og i henhold til nasjonale forsvarsplaner».

Farledsbevis må inndras

Farledsbevis for uvedkommende sjøoffiserer fra Russland og andre land hvis nærvær er uønsket og i strid med forsvarshensyn i forbudsområdene, må inndras uten opphold.

Knut Moe.

I sikkerhetsloven ble virkeområdet strammet inn 1. juli i år. Eiendommer som ut fra sin beliggenhet kan være sikkerhetstruende skal identifiseres og risikovurderes for å beskytte skjermingsverdige objekter og infrastruktur.

Endringer ble også gjort vedrørende erverv av virksomhet etter det russiske forsøket på oppkjøp av Bergen Engines.

Høyesterett tolker begrepet uvedkommende slik: «noen som ikke har berettiget ærend på stedet», og: «… en person er «uvedkommende» i lovens forstand hvis hans bevegelser og aktivitet, som ellers eventuelt ville vært lovlig i kraft av eiendomsrett, allemannsrett eller tillatelse etter reguleringslovgivningen, kan komme i konflikt med hensynet til Forsvaret».

Videre skrives det at begrepet «uvedkommende» må tolkes i lys av forsvarshensyn.

I høringsnotatet til Forsvarsdepartementets forslag om endring av forskrift om militære forbudsområder innen Sjøforsvaret skriver Forsvarsdepartementet:

«Sikkerhetsloven § 7-5 innebærer at det av «hensyn til forsvar, sikkerhet og beredskap» kan fastsettes adgangsforbud til konkrete områder. Hva som ligger i forsvars-, sikkerhets eller beredskapsmessige hensyn er ikke nærmere definert. Ordlyden er vid og kan tolkes vidt , noe som også fremkommer av Høyesteretts avgjørelse i Blom-dommen».

Videre heter det at:

«Det avgjørende vil være om formålet med forbudene vil ha direkte eller indirekte betydning for rikets sikkerhet, beredskap og/eller Forsvarets operative evne, jf. Prop. L. 153 (2016-2017) s. 183».

Dette innebærer etter risikovurdering at farledsbevis for uvedkommende sjøoffiserer fra Russland og andre land hvis nærvær er uønsket og i strid med forsvarshensyn i forbudsområdene, må inndras uten opphold.

Ellers vil russiske og andre uønskede navigatører kunne seile gjennom forbudsområder der dette etter forskriften tilsynelatende er tillatt, og uforstyrret kunne registrere forhold som lov om nasjonal sikkerhet skal motvirke og beskytte.

Lov om informasjon om bestemt angitte områder, skjermingsverdige objekter og bunnforhold synes å være glemt.

Knut Moe.

Forsvaret må følge opp

Forsvaret har myndighet og rett til å forby ferdsel for uvedkommende i forbudsområdene, og forby etablering av faste sivile installasjoner, inkludert anlegg på sjøbunnen som rør og kabler.

Det er heller ikke tillatt å dykke, ankre eller foreta sjømåling, fiske og bruk av bunnredskaper i noen form i forbudsområdene. Ved militær virksomhet i forbudsområdene skal fartøy stoppe på anrop, og rette seg etter anvisninger gitt.

Lov 21. juni 2017 nr. 88 om informasjon om bestemt angitte områder, skjermingsverdige objekter og bunnforhold, synes å være glemt.

Hvor mange farledsbevis som er utstedt til navigatører som driver spionasje mot norsk infrastruktur og skjermingsverdige objekter, vites ikke. Dette bør norske myndigheter finne ut av.

Resultatet av en slik undersøkelse bør være for alle uvedkommende med farledsbevis, ikke bare russere, umiddelbar inndragelse.

Norske myndigheter må i sine vedtak og sitt daglige virke følge opp Høyesteretts dom og forskrift om militære forbudsområder innen Sjøforsvaret. Dette gjelder spesielt Kystverket og inndragelse av farledsbevis.

Kommuner og fylkeskommuner må i plan- og arealsaker av forsvarshensyn rette seg etter brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Like viktig er det at næringsliv og privatpersoner forstår viktigheten av behovet for å ivareta Forsvarets operative evne.

Dette må gå foran særinteresser. Forsvaret må følge opp og patruljere hyppigere i de forbudte sjøområdene.

Det er viktig at lokalbefolkningen følger bestemmelsene i forskrift om militære forbudsområder innen Sjøforsvaret, og varsler ved overtredelser i forbudsområdene til politiet eller til Forsvaret.

Powered by Labrador CMS