Meninger
Alle skal helt hjem
Hjemvendte utenlandssoldater møtes i dag av et offentlig helse- og hjelpeapparat i Norge som i
liten grad er tilpasset de skadene som deltagelse i krigs- og kriseområder medfører.
ALLE SKAL HJEM: Hjelpeapparat i Norge er i liten grad tilpasset de skadene som deltagelse i krigs- og kriseområder gir mener SIPOS. Bildet er fra Afghanistan-markering tidligere i år.
Foto: Audun Sætermo, Forsvarets forum
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Dagens system er innrettet slik at militære veteraner fra operasjoner i utlandet ivaretas av Forsvaret i ett aktivt år etter hjemkomst, også omtalt som «ettårsmodellen».
Etter gjennomføringen av det lovpålagte ivaretakelsesansvaret, overføres utenlandsveteranen til det sivile helsevesen. Det sivile helsevesen preges av varierende kompetanse på veteran- og militærhelse.
Flere psykisk skadde utenlandsveteraner kan oppleve at PTSD (Posttraumatisk stresslidelse), oppstår flere tiår etter tjenesten ute, og lenge etter at Forsvarets ansvar for oppfølging er avsluttet.
Forsvaret har i dag en ivaretakelsesmodell som ikke er tilpasset behovet til våre skadde, og et sivilt helse- og hjelpeapparat uten spesialiserte miljøer prioritert for denne målgruppen.
Til sammenligning har Sverige lovpålagt fem års aktiv ivaretakelse, og Danmark har en politisk forpliktelse om livslang oppfølging.
SIOPS har lenge etterspurt hvorfor våre nordiske allierte med tilsvarende universelle velferdsmodeller og erfaring fra utenlandsoperasjoner, klarer å gi sine utenlandsveteraner en mer omfattende og forpliktende ivaretakelse. Kan vi få oppleve at en norsk forsvarsminister eller statsminister understreker statens livslange ansvar for utenlandsveteranene?
Utenlandsveteranen som spydspiss
Det har vært hevdet fra noen politiske stemmer i Norge at staten ikke skal bedrive særbehandling for en bestemt målgruppe som utenlandsveteranene i vårt universelle, allmenne velferdssystem.
Vi mener derimot at lik behandling av fundamentalt ulike situasjoner i praksis skaper ulikhet, slik vi også har erfart med andre lignende grupper, og i både Sverige og Danmark.
Det eneste våre veteraner fra utenlandsoperasjoner har er en særskilt kompensasjonsordning, og den beskrevne ettårsmodellen.
En egen veteranivaretakelse- og behandling er derfor ikke særbehandling i form av privilegier, men er avgjørende for å opprettholde den sosiale samfunnskontrakten for dem av våre borgere som i flere tilfeller gjennom stor helsebelastning og fare for eget liv, har tjent og fortsatt tjener Norges interesser og verdier, ofte med dødelige maktmidler.
Ved å bedre sikre utenlandsveteranenes ivaretakelse og rettigheter kan man og virkeliggjøre bedre ivaretakelse av andre grupper i samfunnet, slik som politi og innsatspersonell i en tid hvor det virkelig trengs.
Mulighet for reell endring
Etter politisk påtrykk fra blant annet SIOPS, skal regjeringen gjennom den nasjonale tiltaksplanen for utenlandsveteranene, evaluere og mulig utvide ettårsmodellen i Forsvaret.
SIOPS henstiller derfor til at Forsvaret og Forsvarsdepartementet ser til sine allierte i Norden for inspirasjon. SIOPS vil fortsette å løfte spørsmålet om en utvidet og lovregulert veteranivaretakelse til utvalget som i våre dager utarbeider et forslag til en egen veteranlov.
Veteranivaretakelsen må reguleres og tydeliggjøres i veteranloven.
Borgere som ofrer seg for felleskapets sikkerhet i utlandet, må sikres samfunnets fulle støtte når krigens pris skal betales.
SIOPS understreker at Norges- og Forsvarets ansvar for våre utenlandsveteraner varer livet ut, på denne måten får vi alle helt hjem.
