Meninger
Norsk veteranpolitikk på vent
Kritiske og sentrale enkelttiltak i veteranplanen er kraftig forsinket.
VETERANPOLITIKK: I dag er flere og flere tiltak utsatt, veteranorganisasjonene er ikke involvert i majoriteten av dem, og Stortinget er utelatt orientering om gjeldende status, skriver innleggsforfatterne.
Foto: Hedvig Idås, Forsvarets forum
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Regjeringens prioritering av veteranpolitikken fremstår som mer uklar, og veteranorganisasjonene forventer fremgang. Veteranpolitikken preges av store og fagre ord, men dessverre uteblir politikernes handling i flere viktige saker.
Den særskilte sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa krever også en tydelig innsats for utenlandsveteranene våre, og for deres familier og etterlatte.
God veteranivaretakelse styrker forsvarsevnen og forsvarsviljen i en kritisk tidsepoke for vårt land. Politikerne har et særskilt ansvar for å ivareta, følge opp og anerkjenne utenlandsveteranene, noe som krever mer enn innholdsrike 8. mai-taler hvert år.
Store forsinkelser og manglende involvering
I 2024 lanserte Støre-regjeringen ved daværende forsvarsminister Bjørn Arild Gram sin nasjonale veteranplan, kalt tiltaksplanen, som skal innramme og bane vei for veteranpolitikken i en fireårsperiode frem til 2028.
I dag er flere og flere tiltak utsatt, veteranorganisasjonene er ikke involvert i majoriteten av dem, og Stortinget er utelatt orientering om gjeldende status. Kritiske og sentrale enkelttiltak er kraftig forsinket, slik som gjennomgang og endring av Forsvarets oppfølgingsprogram av utenlandssoldatene, som i dag er på kun ett år etter hjemkomst fra internasjonale oppdrag.
Men også andre sentrale enkelttiltak som hjemmestøtteordning for veteranfamilier, innføringen av et opplæringsprogram for stressmestring og mental robusthet, samt satsingen på et forum for veteranforskning.
SIOPS og NVIO etterspør i hvilken grad veteranpolitikken har fått prioritet utenfor forsvarssektoren?
Veteranpolitikken skal og må ikke bli et avgrenset saksområde for spesielt interesserte i uniform, men sikres eierskap fra en samlet regjering, og sivile myndighetsaktører i tillegg til Forsvaret.
Sommeren i fjor fikk SIOPS og NVIO et historisk gjennomslag da et samlet storting vedtok at det skal innføres en egen veteranlov i Norge, som det andre landet i Europa etter Nederland. Et viktig lovvedtak, selv om forsvarsministeren tidlig forholdt seg til avmålt til forslaget.
En ny veteranpolitisk tidsalder
Har arbeidet med veteranloven blitt en politisk «hvilepute» for regjeringen? Selv om veteranområdet i sin helhet skal diskuteres i lovarbeidet, har sittende regjering forpliktet seg til å levere på tiltaksplanen ut denne stortingsperioden. Flere av tiltakene krever heller ikke lovregulering.
Regjeringen har selv valgt at tiltaks- og handlingsplaner, uten politisk behandling i Stortinget, skal være styringsverktøy for dette saksområdet.
Veteranorganisasjonene SIOPS og NVIO krever fremgang i regjeringens veteranarbeid, og en tydelig prioritering av saksområdet. Organisasjonene er også spørrende til hva som kommer etter tiltaksplanen i 2028? Kanskje en ny stortingsmelding for første gang på åtte år?
Landet går inn i et veteranpolitisk paradigmeskifte, da må regjeringen handle og involvere organisasjonene som representerer de som har ofret helse, egen sikkerhet og familieliv for fellesskapet vårt.
Vi i veteranorganisasjonene må heve stemmen nettopp fordi vi ser de menneskelige og samfunnsmessige konsekvensene av en til tider passiv politikk for dem som har slåss for Norge.
