Nyheter

PÅ FLUKT: Myanmar-hærens overgrep mot rohingya-minoriteten i 2017 sendte over 750.000 mennesker på flukt til nabolandet. Her en av flyktningleirene i Bangladesh.

Amnesty: Myanmar-regimet står bak krigsforbrytelser

Amnesty International anklager militærjuntaen i Myanmar for krigsforbrytelser. Blant annet skal regimet ha benyttet luftangrep som kollektiv avstraffelse.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Myanmars militære har sannsynligvis brukt luftangrep som kollektiv avstraffelse mot sivile som er motstandere av kuppet, melder Amnesty International i en ny rapport , og anklager juntaen for krigsforbrytelser.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Myanmar har vært preget av blodige sammenstøt siden fjorårets kupp, der Aung San Suu Kyis regjering ble avsatt.

I perioden mellom desember i fjor og mars økte militæret angrepene sine i delstatene Kayah og Kayin som ligger langs den thailandske grensen. Styrkene utførte utenomrettslige drap, plyndret og brente ned landsbyer, opplyser Amnesty.

Vanlige hus, helseinstitusjoner, templer og kirker ble angrepet fra luften og med artilleri. Angrepene kunne vare i flere dager, ifølge landsbybeboerne.

Krigsforbrytelser

Amnesty mener at disse angrepene representerer en ny bølge av krigsforbrytelser og også sannsynlige forbrytelser mot menneskeheten.

– I nesten alle de dokumenterte luftangrepene ser det ut til at bare sivile har vært til stede, skriver Amnesty.

Et luftangrep i januar i fjor rammet en leir for internt fordrevne i delstaten Kayah. En mann og to søstre som hadde søkt tilflukt der ble drept. Området burde være godt kjent for de militære, mener lokale aktivister.

Det er også dokumentert tilfeller der soldater skjøt sivile på flukt fra kamphandlinger, deriblant seks mennesker som prøvde å krysse en elv over til Thailand.

Kollektiv avstraffelse

Amnesty mener at de militære operasjonene viser at det finnes en politikk for kollektiv avstraffelse av sivile samfunn som antas å støtte en væpnet gruppe – og også den bredere protestbevegelsen som oppsto etter kuppet.

Noen av de kraftigste kampene har funnet sted i Kayah- og Kayin-delstatene, der grupper som kjemper mot kuppmakerne ofte har slått seg sammen med de mer etablerte etniske opprørsgrupper.

24. desember i fjor ble over 30 brente lik, deriblant kvinner og barn, oppdaget på en motorvei i delstaten Kayah. Militærjuntaen anklages for å stå bak massakren.

Hjelpeorganisasjonen Redd Barna opplyste senere at to av deres ansatte var blant de drepte.

Myanmars militære har gjentatte ganger blitt anklaget for å stå bak grusomme overgrep og krigsforbrytelser i løpet av de mange tiårene med intern konflikt.

De militære styrkenes overgrep mot rohingya-minoriteten i 2017 sendte over 750.000 mennesker på flukt til nabolandet Bangladesh. Beretningene om voldtekter, drap og brannstiftelser sjokkerte en hel verden.

Junta-sjef Min Aung Hlaing har sagt at hæren vil utslette alle grupper som kjemper mot det sittende regimet.

Powered by Labrador CMS