Få har fått svar etter Azovstal – én soldats mot hyllet i sjelden begravelse

Da han skadd overga seg til russiske styrker i det pulveriserte stålverket i mai, kunne ikke den ukrainske soldaten ta farvel med sin drepte venn. Liket etter vennen ble etterlatt der sammen med flere hundre døde.

Torsdag fikk David, som soldaten heter, mulighet til å ta farvel med vennen i et krematorium i Kyiv. David ble tatt til fange, men er blitt løslatt.

Han og andre soldater tok farvel med Ilja Hontsjarev i krematoriet. Kisten var svøpt i de gule og blå fargene til det ukrainske flagget. David sto på krykker etter å ha amputert sitt venstre bein.

David er en av få krigsfanger fra beleiringen av Azovstal som Russland har løslatt i en fangeutbytting.

Les også:

Italiener og russer på romvandring

Få har fått svar

Liket etter 26 år gamle Hontsjarev er et av få ukrainske myndigheter har klart å identifisere av de flere hundre likene som også er blitt utvekslet mellom de to krigende partene. Broren hans kjente igjen en tatovering. Dermed kunne familie, venner og medsoldater ta et endelig farvel.

Det er det mange etterlatte som ikke får muligheten til. I de to månedene som har gått siden krigerne i Azovstal overga seg, og den blodige beleiringen dermed tok slutt, er det få pårørende som har fått et endelig svar på hva som skjedde med deres nære.

Hvis Ukraina en dag frigjør Mariupol fra den russiske okkupasjonen, håper flere familier at de i det minste kan få en neve jord fra byen som ble bombet til ruiner.

Det er varierende anslag på hvor mange som døde i Mariupol, men trolig dreier det seg minst om tusenvis.

Kaller vennen modig

Flere enn 2.000 av Azovstals forsvarere overga seg til russiske styrker i midten av mai. De fleste etterlatte aner ikke når – eller om – de kommer hjem igjen.

David vil ikke snakke om de seks ukene han satt i fangenskap. Han vil ikke sette andre krigsfanger i fare.

Sommersamtalen:

Menneskerettighetsforsker til Forsvarets forum: – Fred kan komme på bekostning av rettferdighet

Men han forteller gjerne om vennen Hontsjarev, som ble drept i et granatangrep. Hontsjarev led i timevis etter angrepet og ble fraktet ned i dekning i kjelleren etter angrepet.

— Jeg vet ikke hvordan han klarte å være så modig. Jeg hadde ikke orket en slik smerte, sier David.

Hontsjarev døde 16. mai, dagen som var begynnelsen på slutten for beleiringen av Mariupol. Det var da soldatene i Azovstal begynte å overgi seg. De hadde brukt opp nesten alle forsyninger. Deres kommandanter hadde gitt dem beskjed om at oppdraget var utført. De hadde halet ut tiden så lenge det lot seg gjøre.

Måtte la likene være igjen

David var blant de over 2.000 som var etterlatt og omgitt av russiske styrker. Beinet hans hadde blitt revet fra ham av en rakett noen timer før soldatene begynte å overgi seg.

De overlevende lot flere hundre lik være igjen, forteller David. Mer enn 400 ukrainske soldater som falt i Mariupol er blitt levert tilbake til Ukraina. Hvor mange som er igjen, er det ingen som vet.

— Jeg tror vi aldri kommer til å få vite det nøyaktige tallet, sier Olena Tolkatsjova, som jobber med den omstridte azovbataljonen, som forsvarte stålverket.

Hun har ansvaret for behandlingen de sårede soldatene får – og for å arrangere begravelser for de drepte.

Tolkatsjova forteller at jobben hennes også består av å ta imot en endeløs rekke telefoner fra familier som etterspør nyheter om krigsfangene eller om levninger er blitt identifisert.

Jobber med identifisering

Les også:

Russisk avhopper advarer Europa – sier Putin må slås på slagmarken i Ukraina

Hun forteller at det må DNA-testing til for å identifisere flesteparten av likene. Kun noen få er blitt identifisert ved hjelp av personlige eiendeler, uniformer eller identifiserbare merker på kroppen som tatoveringer.

Likene som blir levert tilbake til Ukraina kommer ofte uten informasjon om hvor de er blitt funnet. Tolkatsjova forteller at frivillige i Kyiv har lært at hvis det er sand på likene, er de trolig blitt begravet på kysten ved Azovstal, som ligger ved Azovhavet.

— Vi jobber og vil fortsette å jobbe til vår siste helt er begravet, til den siste sårede er leget og har fått livet tilbake og til hver familie er gjenforent med sine barn, sier Tolkatsjova.

— Konsekvensene fra denne krigen kommer til å være med oss til døden, sier hun.