USA diskuterte raketter og øvelser med Russland

USAs viseutenriksminister Wendy Sherman og hennes russiske motpart Sergej Rjabkov møttes mandag i Genève. Det høye spenningsnivået rundt Ukraina sto øverst på dagsordenen.

I forkant av møtet, som varte i omtrent åtte timer, hadde begge parter spilt ned forventningene kraftig. I etterkant kom imidlertid det som kan se ut til å være positive signaler, selv om det ikke var noen tegn til noe stort gjennombrudd.

Les også:

Steile fronter mellom USA og Russland i Genève

USA har tatt de russiske forslagene «svært alvorlig» og situasjonen er ikke håpløs, sa Rjabkov. Den russiske siden understreket at landet ikke har noen plan om å angripe Ukraina, og ga også uttrykk for et ønske om videre dialog.

USA ble imidlertid advart mot å ikke undervurdere risikoen for konfrontasjon.

Gjensidige tiltak

Sherman uttalte på sin side at hun hadde snakket med de russiske representantene om gjensidige tiltak for å trappe ned spenningsnivået, særlig med tanke på utplassering av raketter og øvelsesvirksomhet.

– Vi la fram en rekke ideer der våre to land kan gjennomføre gjensidige tiltak som vil være i felles sikkerhetsmessig interesse og bedre den strategiske stabiliteten, sa Sherman da mandagens møte var over.

USA holder også døren åpen for nye møter, for eksempel innenfor rammen av Nato-Russland-rådet. Landets viseutenriksminister sier Russland ikke har gitt noe klart svar på oppfordringene om å trekke tilbake de russiske styrkene fra Ukrainas grenseområder.

– Vi har gjort det svært klart at det er vanskelig å ha konstruktivt, produktivt og vellykket diplomati uten en nedtrapping, sa Sherman.

USA understreket også at Natos åpen dør-politikk ikke vil bli endret, noe som har vært et sentralt russisk krav.

– Hvis Russland invaderer, vil det ha en betydelig pris og store konsekvenser, langt større enn dem landet sto overfor i 2014, sa Sherman, men henvisning til det russiske annekteringen av Krim-halvøya og starten på uroen i Øst-Ukraina.

Rjabkov avviste dette som «forsøk på utpressing og skremselstaktikk».

Invasjonsfrykt

Russland har de siste månedene samlet et stort antall soldater nær grensa til Ukraina, og ledelsen i Kiev anklager nabolandet for å planlegge en invasjon.

Kreml avviser dette, men krever garantier om at Ukraina ikke får bli medlem av Nato, og at forsvarsalliansen heller ikke utvides til andre land i det som tidligere var Sovjetunionen.

Kravene blir fra vestlig side kalt uakseptable, men da president Joe Biden og hans russiske motpart Vladimir Putin møttes i juni ble de enige om at USA og Russland skal holde jevnlige «stabilitetssamtaler».

Straffetiltak

Biden har i to telefonsamtaler med Putin siden advart om hvilke alvorlige følger en eventuell russisk invasjon av Ukraina vil få.

Les også:

Pessimistisk på frontlinjen i Ukraina

Blant straffetiltakene som er på bordet, er sanksjoner mot Putins innerste krets og skroting av gassrørledningen Nord Stream 2 fra Russland til Tyskland. Det kan også bli snakk om å stenge Russland ute fra verdens banksystemer.

Møterekke

Mandagens samtaler i Genève markerte begynnelsen på en møterekke der den spente situasjonen mellom Russland og Ukraina står sentralt.

Onsdag møtes Nato-Russland-rådet for første gang på over to år, og torsdag blir Ukraina tema når Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE) har møte i Wien. Der er også Russland medlem.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg gjentok under en pressekonferanse mandag at forsvarsalliansen slett ikke akter å lukke døra for ukrainsk medlemskap.

– Vi vil hjelpe Ukraina fram mot et Nato-medlemskap, sa han.

Et slikt medlemskap vil uansett være langt fram i tid, ettersom flere Nato-land har gjort det klart at de er motstandere av dette.