Meninger
Putin foretrekker sitt dårligste alternativ i Ukraina
Vladimir Putin velger sitt dårligste alternativ dersom han forstetter krigføringen mot Ukraina, mener den tidligere svenske statsministeren Carl Bildt.
Publisert
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Dersom Russlands president Vladimir Putin skulle foreta en nøktern vurdering av situasjonen i krigen mot Ukraina, ville han søke våpenhvile.
Men han tenker tydeligvis ikke klart, for alt tyder på at han er innstilt på en eller annen form for eskalering. Hvis han faktisk velger en slik kurs, vil han gjøre situasjonen verre for alle, men først og fremst for seg selv.
Siden møtet med USAs president Donald Trump i Anchorage i august 2025, har Putin forsøkt å overtale USA til å tvinge Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, til å inngå en avtale som vil la Russland beholde kontrollen over områdene landet allerede har stjålet.
Litt mindre enn 20 prosent av Ukrainas territorium – og i tillegg overlate den lille delen av Donetsk-regionen som Ukraina fortsatt kontrollerer, til Russland.
Ukraina har Europa i ryggen
Det er verdt å minne om at før møtet i Anchorage hadde Trump støtte fra både Ukraina og de europeiske landene i arbeidet med en umiddelbar våpenhvile.
Men etter samtalen med Putin ga han plutselig opp forsøket på å få i stand en våpenhvile og godtok i stedet Putins krav om Donetsk.
Europeerne skyndte seg naturlig nok å skjerme Zelenskyj mot presset som Putin og Trump ville forsøke å legge på ham, og de politiske forhandlingene for å få slutt på krigshandlingene gikk i stå.
Det var Trump – nok en gang lurt av Putin – som forlenget krigen.
Området det dreier seg om, har ingen økonomisk betydning, men det er viktig for Ukrainas forsvar, og det har symbolsk betydning for Putin, som endret den russiske grunnloven i 2022 for å innlemme Donetsk i Russlands territorium.
Tanken om at Ukraina skulle oppgi sine stillinger der, er derfor urealistisk.
Oddsen er imot Putin
I løpet av det siste halvannet året har Russlands militære kapasitet gradvis blitt svekket, noe som kommer til uttrykk i den synkende kvaliteten på de russiske styrkene.
Samtidig har Ukrainas teknologiske kapasitet på slagmarken blitt betydelig styrket. Som følge av dette har frontlinjen blitt en «dødssone» som knapt beveger seg.
Selvsagt ser det fortsatt ut til at Putin tror at styrkene hans kan få full kontroll over Donetsk, og generalene hans frykter fortsatt konsekvensene av å fortelle ham at det ikke lar seg gjøre.
Men oddsen er helt klart imot ham. Likeledes tror Putin at angrep på sivile befolkningssentre og kritisk infrastruktur kan tvinge Ukraina til å gi etter.
Men selv om han utvilsomt påfører landet store lidelser, har luftbombing alene aldri vunnet en krig, og det kommer ikke til å endre seg i Ukraina.
I løpet av de siste månedene har Ukraina trappet opp sine egne droneangrep – ved bruk av droner med middels og lang rekkevidde – mot mål i Russland.
Ukraina har satt en betydelig del av Russlands raffinerikapasitet ut av spill og utløst en omfattende drivstoffkrise som har vært smertefull for den politiske ledelsen i landet.
Ukraina kommer bare til å trappe opp disse angrepene.
Men det som virkelig kan endre situasjonen – og bli en «game changer» – er muligens Ukrainas forsøk på å kutte forsyningslinjene mellom Krym-halvøya og Russland.
Trolig bare Putin som bryr seg
Ukrainerne har uopphørlig angrepet lastebiler som kjører gjennom den okkuperte landkorridoren i det østlige Ukraina, broen og fergene som krysser Kertsjstredet, samt skip som forsøker å frakte forsyninger gjennom Azovhavet.
Denne kampanjen har allerede skapt problemer for Kreml, og den kan vise seg å få katastrofale politiske konsekvenser dersom Russlands kontroll over Krym blir alvorlig utfordret.
På det tidspunktet vil det kanskje ikke lenger være mulig å fryse konflikten langs den eksisterende «dødssonen».
Bortsett fra Putin er det neppe noen andre i Russland som bryr seg noe særlig om den lille delen av Donetsk som nå blokkerer den politiske prosessen.
Men mange – enten det er berettiget eller ikke – bryr seg om Krym. Det var faktisk Putins annektering av halvøya i mars 2014 som styrket hans popularitet i Russland og som la grunnlaget for fullskalainvasjonen i 2022.
Målet med invasjonen i 2022 – å underlegge seg hele Ukraina militært og politisk – er imidlertid uoppnåelig, noe som betyr at Putin allerede har mislyktes.
Kan miste grepet over Krym
Om hans maktposisjon kan tåle en våpenhvile der han erkjenner dette utfallet, er et åpent spørsmål. Men han vil nesten helt sikkert ikke overleve et scenario der han mister kontrollen over Krym.
Dersom Putin var en rasjonell aktør, ville han ha lagt møtet i Anchorage bak seg og godtatt en våpenhvile nå.
Hvis han fortsetter på sin nåværende kurs, er det lite sannsynlig at han får den lille delen av Donetsk han ønsker seg, men svært sannsynlig at han mister grepet om Krym.
Dessuten tyder meningsmålinger på at et stort flertall av den russiske befolkningen støtter en avslutning på krigen.
En våpenhvile ville utvilsomt avslutte krigshandlingene. En varig politisk løsning ville fortsatt ligge langt frem i tid. Men den ville i det minste bringe konflikten inn på den politiske arenaen, drive frem endringer både i Russland og Ukraina og åpne for diplomati som involverer flere eksterne aktører.
Dessverre ser Putin ut til å være fast bestemt på å fortsette på sin nåværende kurs – helt til han står ved kanten av stupet.
Copyright: Project Syndicate, 2026. Project Syndicate er en internasjonal medieorganisasjon som publiserer kommentarer, kronikker og analyser om en rekke tema. Kronikkene er skrevet av blant annet politiske ledere, aktivister, forskere og ulike beslutningstakere i ulike land.
Forsvarets forum har tillatelse til å republisere kronikker fra Project Syndicate på norsk.
Oversatt av Marius Gustavson
