Debatt
Nytt om navn
Kronikk
Ukrainas banebrytende droneindustri
Selv om droner ikke er noen mirakelkur, har de bidratt til å endre geopolitikken.
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Nødvendighet er ofte en drivkraft for innovasjon. Ukrainas militærteknologiske industri, særlig droneproduksjonen, er et godt eksempel på dette. Da Russland først angrep Ukraina i 2014, ble droner hovedsakelig brukt til rekognosering.
Ukrainske selskaper utviklet mange modeller, men produksjonen var begrenset, og dronene var først og fremst beregnet på sivile formål. I dag er ukrainske droner avgjørende for landets evne til å stå imot en langt større angriper, og Ukrainas utviklings- og anskaffelsesprosesser kan gi viktig lærdom for Natos ledere.
Den raske utviklingen av Ukrainas forsvarsindustri etter Russlands fullskala invasjon i 2022 var en tilpasning til kronisk mangel på ammunisjon og annet militært materiell. I 2022 produserte Ukraina knapt tusen droner (frivillige organisasjoner importerte om lag 9 000), men i 2024 hadde produksjonen skutt i været til mellom 1,7 og 2,2 millioner.
Ytterligere tre millioner ble produsert i 2025, og det er planer om å produsere syv millioner i år. Det finnes nå mer enn 500 ukrainske droneprodusenter. Noen av disse kan produsere rundt 1,5 millioner droner i året, og tre av dem er blant de 100 største produsentene i verden.
Kjøpt på AliExpress
I starten var man helt avhengig av frivillige organisasjoner, som Victory Drones, for forsyning av droner til hæren og opplæring av droneoperatører. Frivillige organisasjoner spiller fortsatt en viktig rolle i anskaffelsen av droner og annet utstyr til Ukrainas væpnede styrker. For eksempel planlegger stiftelsen Come Back Alive å anskaffe 16 500 langtrekkende droner i år, til en verdi av 34 millioner dollar.
Droneindustrien er svært desentralisert og mangfoldig. Noen produsenter er gigantiske. Den langtrekkende angrepsdronen Liutyi ble utviklet av Antonov, selskapet som produserte verdens største fly.
Andre produsenter monterer droner i kjøkken og garasjer ved hjelp av komponenter kjøpt på AliExpress og bruker 3D-printere til å fremstille reservedeler. Soldater oppgraderer og reparerer ofte dronene selv.
Produktene spenner fra små rekognoseringsenheter og FPV-droner («first-person-view») med sprengladninger tilsvarende en håndgranat, til store maskiner som kan levere flere hundre kilo last til frontlinjene eller «sanksjonere» russisk oljeinfrastruktur, logistikk og militære mål.
Ukrainske selskaper produserer også dronedetektorer, elektroniske krigføringssystemer og annet utstyr for å beskytte seg mot droneangrep – fra enkle nettkastere til automatiserte systemer som kan lokalisere og avskjære fiendtlige droner med liten eller ingen menneskelig innblanding.
Dynamisk
Produktutvalget dekker ulike behov – fra patruljering av dødssonen ved frontlinjen, som i dag er om lag 50 kilometer bred, til ødeleggelse av russiske forsyningslinjer (100–300 kilometer fra frontlinjen) og angrep på produksjonsanlegg mer enn 1000 kilometer inne på russisk territorium.
Produksjonen av angrepsdroner med middels rekkevidde, avskjæringsdroner og bakkedroner økte betydelig i 2025. (I løpet av de første seks månedene av 2026 gjennomførte den ukrainske hæren over 50 000 logistikk- og evakueringsoppdrag ved hjelp av bakkedroner.)
Droneindustrien er svært dynamisk. Den kontinuerlige kommunikasjonen mellom produsenter og militære enheter gjør at prototyper kan testes og tas i bruk i løpet av få måneder – og i noen tilfeller bare noen uker.
Selv om Russland ofte kopierer ukrainsk teknologi (gjennom «reverse-engineering») og deretter produserer droner i stor skala, hevder ukrainske militærledere at de disponerer 50 prosent flere FPV-droner enn russerne.
Oppstartsfinansiering
Det er ingen tilfeldighet. Selv om den ukrainske droneindustriens første vekstfase i stor grad var drevet frem nedenfra – gjennom grasrotinitiativer – har myndighetene senere bidratt med betydelig støtte til denne industriens videre utvikling.
I 2023 opprettet myndighetene Brave1-klyngen, som samler produsenter, forskere, militærpersonell og investorer for å effektivisere produksjonen og leveransen av utstyr som er nødvendig ved frontlinjen.
Myndighetene gir oppstartsfinansiering til innovative prosjekter, hjelper ukrainske produsenter med å registrere innovasjonene sine og setter dem i kontakt med brukerne av produktene. Produsentene kan også melde fra om byråkratiske hindringer.
Skattelettelser
I juni 2025 lanserte ukrainske myndigheter innkjøpsplattformen DOT-Chain. Der kan militæravdelinger legge inn bestillinger på ammunisjon, og den statlige logistikkoperatøren (DOT), som har ansvaret for militære innkjøp, kan oppfylle bestillingene.
Plattformen omfatter også et belønningsprogram: jo flere fiendtlige mål en brigade ødelegger, desto flere ekstra droner kan den motta fra myndighetene. I februar 2026 kunne DOT-Chain tilby rundt 470 produkter fra 135 produsenter, inkludert droner og elektroniske krigføringssystemer.
Noen måneder senere innførte myndighetene en særskilt skatteordning for produsenter av forsvarsmateriell kalt Defence City. Ordningen gir skattelettelser, støtte til flytting eller beskyttelse av produksjonslokaler ved behov, samt en forenklet eksportprosedyre. Innen juni 2026 hadde 31 selskaper, med en samlet omsetning på om lag to milliarder dollar, registrert seg.
Fellesforetak
Gjenopptakelse av landets våpeneksport, et tiltak som ble kunngjort tidligere i år, kan også bidra til å styrke Ukrainas militærteknologiske industri. Eksporten ble i praksis stanset i februar 2022, men i 2024 igangsatte våpenprodusentene lobbyvirksomhet for å få den gjenåpnet.
Siden myndighetene ikke er i stand til å kjøpe inn alt produsentene kan fremstille, vil eksport kunne gi ekstra inntekter som gjør det mulig å oppskalere produksjonen for å dekke hærens behov.
En tilbakevending til det internasjonale markedet vil også gjøre det mulig å etablere fellesforetak med europeiske produsenter i Ukraina. For å dra nytte av vestlig kapital og tilgang til sikker produksjon har ukrainske selskaper allerede etablert fellesforetak med bedrifter i Tyskland, Canada, Storbritannia og andre land. Å lokalisere slike virksomheter i Ukraina vil bidra til å beholde både humankapital og teknologi i landet.
Avhengig av import
Dette er spesielt viktig med tanke på mangelen på kvalifisert personell, særlig ingeniører. Lokalisering av en større del av produksjonen i Ukraina er også nødvendig for å løse et annet stort problem som droneprodusentene står overfor: avhengigheten av importerte komponenter, som hovedsakelig kommer fra Kina.
Ifølge en undersøkelse utført av forsvarsteknologiklyngen IRON, som er basert i Lviv, er andelen innenlandsk produksjon i dag 85 prosent for rammer og strukturelle komponenter, 14 prosent for kameraer og 12 prosent for motorer.
Noen produsenter innenfor Brave1-klyngen har begynt å produsere kameraer for å erstatte kinesiske produkter, mens andre selskaper produserer droneammunisjon.
Akutt behov for hjelp
Det største problemet er at droner ikke er noen universalløsning. Selv om en egen militær enhet, Unmanned Systems Forces, har ødelagt russiske militære ressurser til en verdi av 40 milliarder dollar siden den ble opprettet for omtrent et år siden, kan ikke droner erstatte personell og gjør heller ikke «tradisjonelle» våpen avleggs.
Men selv om droner ikke er noen mirakelkur, har de bidratt til å endre geopolitikken. Når Russland bruker droner til å teste luftforsvaret i Polen og Romania, eller flyr over kritisk tysk infrastruktur, reagerer verken Nato eller de enkelte medlemslandene av frykt for eskalering. Likeledes har Iran vist hvordan krigføring med droner – til en lav kostnad – kan snu opp ned på konvensjonelle militære metoder.
Ukrainas raske fremvekst som en ledende aktør innen droneteknologi, kan bidra til å styrke Natos og Gulf-statenes forsvar mot Russland og Iran. Men også Ukraina har et akutt behov for hjelp. Droner kan ikke erstatte luftforsvarssystemer, langdistanseraketter og andre konvensjonelle våpen som Ukraina trenger for å få slutt på krigen.
Copyright: Project Syndicate, 2026
www.project-syndicate.org