Med 100.000 tonn i ryggen

Flydekket på skipet Harry S. Trumann er mer enn 18.000 kvadratmeter stort. Det tilsvarer fire fotballbaner.

Vanligvis er dekket yrende med aktivitet og fylt med fly. 5000 mennesker jobber på båten. Flere titalls fly pleier å stå parkert på dekk, mens andre tar av og lander med korte mellomrom.

– Dette stedet er stappfullt med folk, sier Christina Sears, presseoffiser om bord.

Men ikke da Forsvarets forum er på besøk. Noen få kjøretøy står parkert rundt på dekk. Et par containere og noe plastinnpakket utstyr ligger slengt rundt. Her og der står små grupper med mennesker.

Truman ligger til kai i Naval Station Norfolk i den amerikanske delstaten Virginia. Skipet skal ikke ut på havet igjen før om en uke, sammen med den norske fregatten KNM Fridtjof Nansen.

Truman er et hangarskip av Nimitz-klassen, som var verdens største krigsskip frem til hangarskipet USS Gerald R. Ford ble satt i tjeneste i 2016. Skipet er 333 meter langt, 41 meter bredt og har et displacement på litt over 100.000 tonn.

Alt om bord virker gigantisk. Hver lenke i ankerkjedet veier 288 kilo. Skipet drives av to atomreaktorene. De kan gå i 20 år uten å fylle kjernefysisk drivstoff.

– Godt mottatt

I høst har Truman seilt sammen med KNM Fridtjof Nansen. Den norske fregatten deltar i det amerikanerne kaller kooperativ deployering. Det innebærer at et alliert skip seiler sammen med en amerikansk hangarskip-gruppe.

Tidligere har blant annet Danmark og Tyskland deltatt. Nå er Norge med for første gang. Tidligere i høst deltok Nansen i en sertifiseringsøvelse med Truman og hangarskipstyrken Carrier Strike Group 8.

1. desember forlot styrken Norfolk, med kurs mot en ikke navngitt destinasjon.

– Vi har blitt veldig godt mottatt av amerikanerne. Vi føler oss som en del av styrken, ikke bare som femte hjul på vognen. Vi er blitt brukt fornuftig underveis i øvelsen og det er jo enorme ressurser i forhold til det vi kanskje er vant til, både i luften, på overflaten og under vann. Så vi har fått mye bra og realistisk trening. Vi er blitt veldig godt inkorporert i styrken, som en ressurs som kan brukes, sier skipssjef på Nansen kommandørkaptein Ruben Grepne-Takle.

Amerikansk kommando

Nansen skal seile med Carrier Strike Group 8 i fire måneder. Det betyr at de kan vende kjølen hjemover i begynnelsen av april neste år. Halvveis i deployeringen kommer nytt mannskap fra Norge.

Grepne-Takle mener samarbeidet med amerikanerne styrker båndet til en av Norges viktigste allierte.

– I tillegg gir dette veldig god trening for fremtiden, hvis vi mot formodning måtte trenge å jobbe med amerikanerne om de skulle komme til Norge i en krisesituasjon, sier han.

Les også: Førstereis på de syv hav

Det er ikke bestemt hvor hangarskipstyrken skal seile. Det bestemmes til syvende og sist av president Joe Biden. Truman seiler ofte i Atlanterhavet og Middelhavet, men endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen kan endre styrkens planer på kort varsel. Nord-Korea kan sende opp et ballistisk missil. Spenningen i Persiabukten kan øke. Truman kan beordres hvor som helst USA føler behov for å vise styrke.

Nansen er underlagt amerikansk kommando under deployeringen, men skipet må ha godkjenning fra den norske regjeringen ved deltagelse i spesifikke operasjoner.

– Når det gjelder hvor vi skal til og hva vi skal gjøre, så har Norge fremdeles operasjonell kommando. Hvis vi blir satt inn i operasjoner som ikke faller inn under akkurat det som er avtalt i Memorandum of Understadning mellom Norge og USA, så må vi ta kontakt med Forsvarets operative hovedkvarter, sier Grepne-Takle.

– Hvis dere blir sendt til et sted der det er spenning, er det noe spesifikt dere kan bli satt til?

– Hovedrollen vår er å beskytte carrieren, sånn at den får gjennomført sine operasjoner trygt, sikkert og uforstyrret. I en gitt situasjon kan vi få alt fra at vi er veldig nær carrieren til at vi faktisk er en fremskutt enhet alene.

– The American way

Både amerikanerne og nordmennene beskriver innkjøringsprosessen med den norske fregatten som velllykket.

– Amerikanerne gjør ting litt «the American way» av og til, så vi må tilpasse oss litt begge veier. Det gjelder prosedyrer og teknikker for at vi skal kunne jobbe sammen. De kjører ikke rene Nato standardoperasjonsprosedyrerer. Men det har gått veldig fint, sier Grepne-Takle.

– Hva har vært mest spennende så langt?

– Jeg har aldri sett så mange fly i luften i hele mitt liv. Det er ganske sinnsykt. Det er flere take offs og landinger på én dag enn det er i Norge for hele luftforsvaret. Så det gir fantastisk bra utbytte for oss når det gjelder luftorganisasjon, med så mange enheter å trene med. Så det er ganske imponerende å se hvordan de holder på.

Skipssjefen forteller at de flere ganger har ligger rett bak carrieren om natten, som «Horizon Reference Unit».

– Da ligger vi bare et par nautiske mil bak, så er vi liksom en forlengelse av rullebanen. Da tar det av og lander fly hele tiden. Det er passe unikt, noe man aldri har sett før. Og farten på carrieren, også. De kan jo kjøre fra oss, de er jo nukleært drevet, sier Grepne-Takle.

The Truman Show

Om bord på Truman forteller Sears at samarbeidet med nordmennene har gått sømløst.

– Det er kulturforskjeller, men til syvende og sist er vi alle sjøfolk, sier hun.

Nordmennene har deltatt i hangarskipets eget TV-program (selvfølgelig har et amerikansk skip med 5000 mennesker om bord et eget TV-program). Det heter The Truman Show, etter filmen fra 1998 med Jim Carrey i hovedrollen.

Der spurte de amerikanske soldater om hvem som er størst, USS Harry S. Truman eller det norske Sjøforsvaret (svar: Sjøforsvaret har 4000 folk, 1000 mindre enn Truman).

SE INNSLAGET OM NORGE HER:

Det betyr ikke at den amerikanske marinen ikke kan lære noe av å seile med en norsk fregatt.

– De kjenner nordområdene. Vi har vært mest I Midtøsten. Det er der kooperativ deployering er nyttig, sier Sears.

Hun trekker også frem symbolikken i å arbeide sammen med allierte

– Vi har alle noen felles mål. Vi kan lære av hverandre, og det er svært verdifullt, sier hun.

D-vitaminer og yoga-timer

Fra «tårnet» på hangarskipet kontrolleres hele Carrier Strike Group 8. I tillegg til Nansen og Truman, består gruppen av en missilkrysser, flere jagere og andre støttefartøy. Ni flyskvadroner får plass om bord på hangarskipet.

Sears viser utsikten fra broen over det tomme flydekket. Selv når skuta seiler, og det yrer av liv på dekk, jobber de fleste på skipet uten å se dagslys. Det er ingen vinduer i etasjene under flydekket.

– Det er vanlig å ta D-vitaminpiller. Mange oppholder seg ikke utendørs, sier Sears.

Når hangerskipstyrken er på sjøen, kan det gå måneder før den legger til kai. Forsyninger blir sendt med fly og frakteskip. Selv om skipet er stort, er det vanskelig for mannskapet å få et øyeblikk for seg selv.

– Du leter etter ting som hindrer deg i å gå fra vettet. Du sier til deg selv «dette er ikke normalt», sier hun.

Les også: Søvn og god mat er flaggkommmandørens beste triks for velferd på øvelse

Det kan være å bestille noe fint til seg selv på nettet (treningsutstyr og proteinpulver er blant de vanligste bestillingene), spille dataspill, delta i basketballturneringer, ta yoga-timer eller delta i enn rekke andre aktiviteter om bord.

– Bingo er stort om bord på skipet, forteller Sears.

Symbolikk

– Hvilken styrke gir det USA å ha hangarskip som USS Harry S. Truman?

– Det er fleksibilitet ved å kunne dra forskjellige steder med en flåte og en haug fly.

På veggene langs trappene oppover i kontrolltårnet har mannskapet laget veggmalerier med hangarskipets motto «The Buck Stops Here» - noe som tilnærmet kan oversettes med «Hit, men ikke lenger».

Mottoet oppsummerer en av hangarskipets hovedfunksjoner.

– Den er symbolet på makten til det amerikanske forsvaret, sier Sears.