Selvgardering

WARSZAWA (Forsvarets forum): Gardering er regjeringens nye forsvarsmantra. Både forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) brukte begrepet for å beskrive samarbeidserklæringen mellom Norge og Polen som ble undertegnet i Warszawa mandag.

Norge har tidligere inngått avtaler om forsvarssamarbeid med Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Alle medlemmer av forsvarsalliansen Nato.

Diplomatiet for å sikre støtte fra alliansens medlemsland hver for seg, er et markant skifte i norsk sikkerhetspolitikk. Mens Nato tidligere var pilaren i norsk sikkerhetspolitikk, sanker regjeringen nå i tillegg bilaterale forsvarsavtaler som aldri før.

USA ble rutinemessig omtalt som Norges viktigste alliert. Nå snakkes det mer om våre geografisk nærmeste partnere: Storbritannia, Norden og Østersjø-regionen.

Ikke alene

Det er flere grunner til at medlemmer av en felles forsvarsallianse ønsker forsikringer. Men det er vanskelig å forestille seg at ikke president Donald Trumps stadige utfall mot USAs Nato-allierte er en avgjørende faktor.

Norge er ikke det eneste Nato-landet som sanker avtaler utenom alliansen. Ifølge en undersøkelse gjort av den tyske Heinrich-Böll-stiftelsen, har europeiske land inngått 135 bilaterale avtaler siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022.

Det tilsvarer 80 prosent av alle topartsavtaler stiftelsen har kartlagt siden 2014. Mer enn halvparten av de 135 avtalene er inngått i 2024 og 2025. Heinrich-Böll-stiftelsen viser til usikkerhet knyttet Trump, som ble innsatt som president i januar 2024.

Standardisering

Støre sier at Norge fordyper samarbeidet med de landene som er særlig viktige for landets sikkerhet.

– Vi har gjort det med Norden, selvfølgelig, som er aller nærmest geografisk, og så har vi gjort det med Storbritannia, Frankrike, Tyskland, nå med Polen, og vi gjør det med Canada, og trolig med Nederland, fortalte Støre Forsvarets forum etter signeringen i Warszawa mandag.

Støre viste til at Nato har 32 medlemsland, mens hvert enkelt medlem kan ha særegne kvaliteter. Med Storbritannia og Tyskland samarbeider Norge om store anskaffelser, henholdsvis fregatter og ubåter.

Samarbeidet med Polen handler mye om industri. Sammen med Frankrike vil Norge og andre europeiske land vurdere hvordan franske kjernevåpen kan bidra til avskrekking.

Sandvik understreker behovet for standardisering av materiell og bedre integrering av de forskjellige europeiske landenes forsvar. Mens USA har færre systemer, kjører de europeiske Nato-landene hvert sitt parallelle løp.

Samarbeid vil føre til bedre utnyttelse av ressursene, mener forsvarsministeren.

Overflødig

Alle disse argumentene gir mening. Men det endrer ikke det faktum at europeere ikke lenger er sikre på at USA vil overholde sine forpliktelser til Nato.

I Lunna House-avtalen, som Norge har inngått med Storbritannia, står det:

«Som Nato-allierte og strategiske partnere bekrefter deltakerne sitt sterke engasjement for hverandres forsvar, og vil – i tilfelle et væpnet angrep på den andre – iverksette tiltak de anser som nødvendige for å gjenopprette og opprettholde sikkerheten.»

Gitt at både Norge og Storbritannia er Nato-land, skulle man tro at en slik formulering er overflødig.

Usikkerhet forklarer også hvorfor regjeringen nå inngår bilaterale avtaler, fremfor multilaterale. Det er en del av garderingen. Om enkelte land ikke overholder sine forpliktelser, har Norge flere lag å spille på.

Lappeteppe

Selv om Trump er katalysatoren, er det ikke bare han som presser europeiske land mot tettere samarbeid. Russlands brutale krigføring i Ukraina har endret den sikkerhetspolitiske situasjonen fullstendig. I alle europeiske land står opprustning og avskrekking høyt på agendaen.

Kinas vekst og voldsomme militære opprustning gjør det globale sikkerhetspolitiske bildet mer komplisert enn tidligere. Det tar USAs oppmerksomhet vekk fra Europa.

Det er imidlertid ikke bare fordeler med et europeisk nett av bilaterale avtaler. Heinrich-Böll-stiftelsen påpeker at avtalene kan skape dobbeltarbeid, ineffektivitet og et fragmentert lappeteppe av forpliktelser.

Det er en risiko også Norge må ta hensyn til. 

Les også

Analyse

Natos grep for å tekkes Trump

analyse

Nato viser muskler

Analyse

Farvel, Amerika