Nederlandsk flåtesjef mener at den russiske marinen ikke er bærekraftig

– Etter min oppfatning er den russiske Nordflåtens kapasitet i liten grad berørt av Ukraina-krigen. Nordflåtens styrke er ubåter. Men Russland sender fortsatt «strategiske meldinger» ved å sende atomubåter til Atlanterhavet, og under i isen i arktiske områder, sier flaggkommandør Jeanette Morang til Forsvarets forum.

Hun er sjefen for JEF-styrkene som deltar i Joint Warrior, den maritime delen av øvelsen Joint Viking. JEF står for Joint Expeditionary Force og består av ti nordeuropeiske land, inkludert Norge. Se faktaboks nederst i saken.

Morang sier at russerne vil vokte ubåtvåpenet sitt, som hun kaller deres «bastion». Samtidig mener hun at den russiske marinen ikke er bærekraftig.

– Jeg vet ikke i hvilken grad russiske fartøy har tatt med Kalibr-missilene som de trenger i sør. Men jeg vet at forsyningene deres er strukket langt. Og de har brukt mer penger på våpen enn de har klart å produsere innenfor tidsrammen.

Før Forsvarets forum rekker å stille et oppfølgingsspørsmål, sier hun:

– Men jeg har lært: Håp er ikke en grunn til å slappe av. Og du må aldri undervurdere fienden din.

– Har dere plukket opp noe russisk aktivitet rundt denne øvelsen?

– Vi er alltid oppmerksomme på russisk aktivitet, men vi har ikke sett noe her ennå. Vi vet at det finnes ubåter i Atlanterhavet, men de blir «håndtert» andre steder, sier Morang, som tidligere har tidligere vært sjef for Natos første maritime innsatsstyrke (SNMG1).

Les også: Forsker: – Fem ubåter er et absolutt minimum

Ordet Nato bruker «hele tiden»

Interoperabilitet er et begrep Morang stadig vender tilbake til. Det rager høyt blant snakkepunktene til både Nato-toppene og sjefene for forsvarsgrenene i Norge.

De fleste vil forstå at en flernasjonal styrke må samarbeide, utveksle erfaringer og kommunisere for å fungere optimalt. Men hvorfor blir begrepet interoperabilitet brukt så hyppig i dag?

– Begrepet står sentralt i alliansen nåværende strategiske konsept, som ble vedtatt på Nato-toppmøtet i Madrid i juni 2022. Hvis man skal bli god på å operere sammen, må man øve, helst mye og ofte, skriver Kristian Åtland i en e-post til Forsvaret forum.

Åtland er sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Interoperabilitet innebærer at man må følge etablerte prosedyrer og doktriner, slik at samhandlingen mellom styrker og systemer på ulike nivåer blir mest mulig «sømløs», ifølge Åtland.

– Det å styrke medlemslandenes evne til å operere sammen har vært et prioritert anliggende for Nato helt siden grunnleggelsen i 1949. Men interoperabilitet som begrep har utvilsomt kommet høyere på Natos agenda i det siste tiåret, og enda mer i det siste året, i takt med forverringen av sikkerhetssituasjonen i Europa.

Les også: E-tjenesten redigerte sin egen trusselrapport

Evne til å snakke sammen

Ifølge Åtland tok Natos forrige generalsekretær, Anders Fogh Rasmussen, flere initiativer for å heve interoperabiliteten på alliert nivå, bla annet gjennom «Connected Forces Initiative» i 2012.

– Da som nå er standardisering et prioritert anliggende for alliansen. Systemene som Natos medlemsland bruker, bør være mest mulig kompatible rent teknisk, og de som opererer dem bør bruke samme terminologi og følge omforente prosedyrer.

Åtland legger til at interoperabilitet ikke nødvendigvis forutsetter at alle som deltar i en flernasjonal øvelse eller operasjon har samme materiell, men at materiellet man har, og personellet som opererer det, evner å snakke sammen.

– Hvis man lykkes med dette, vil Alliansen som helhet kunne bli mer effektiv i sin måloppnåelse. Den vil også kunne fremstå som mer avskrekkende enn om det motsatte hadde vært tilfellet, mener Kristian Åtland.

Nyheter

Britene har flyttet øvelsen Joint Warrior fra Skottland til Norge