Støy på landet

– Det høres ut som flyene kommer gjennom kjøkkenet. Det skrangler i kopper og skap. Da barna var små, måtte de i blant sove med hørselsvern. Vi frykter at med F-35 blir det både mer støy og høyere aktivitet, sier Ulf og Haldis Kirkbak.

De er to av bøndene på Ørland som lever i usikkerhet. Med utsikt mot havgapet og omgitt av spirende åkrer ligger Gjersgården idyllisk til. Tilsynelatende en fredelig flekk på jord. Men den illusjonen blir brutt så fort jagerflyene kommer inn for landing.

– Å flytte gårdstunet hadde vært en god løsning. Det har Forsvarsbygg tidligere sagt var en mulighet, men senere gått bort fra. En av nabogårdene er allerede kjøpt opp. Der har Forsvarsbygg revet bolighuset, men latt resten av bygningsmassen stå. Gården framstår som en lagerplass med båter og biler stående på tunet, sier Ulf Kirkbak.

Han frykter dette kan bli skjebnen til flere av gårdene på Ørland.

Jordbruksmessig er dette området selve indrefileten i Sør-Trøndelag. Det vil være trist om det skal bli som en spøkelsesby.

I fjor besøkte Forsvarets forum Ø​​rlandet og snakket med gårdbrukere som blir berørt av støyen fra den nye kampflybasen. I fjor ble 200 boliger vurdert i rød sone. Siden den gang har Forsvarsbygg oppjustert antallet boliger og gårdsbruk hvor man må vurdere støydempende tiltak. Nå er det er snakk om at 175 boliger må løses inn. Nærmere 800 bygninger skal befares. 

Ulf og Haldis Kirkbak er to av av gårdbrukerne i rød sone.

Støysone. De tar oss med ut i hagen som de har lagt ned mye arbeid i. Ulf Kirkbak ser ut over eiendommen han overtok etter sin mormor.

– Planen var å drive gården til vi ble pensjonister og la et av barna ta over. Men ingen vil overta en gård i rød støysone, forteller han.

– Hvor langt har dialogen med Forsvarsbygg kommet?

– Vi har ikke fått et konkret tilbud. Tidligere snakket man om å isolere husene. Men som bønder flest vi er jo veldig mye ute. Og den støyen kan man ikke isolere bort.

– Bor dere på gården om ti år?

– Nei, det tror jeg ikke. Men det spørs hvor stor erstatning vi får. Det har kommet signaler om at det bare er bolighus som skal kjøpes ut. Og bolighus på gårdene er ofte mindre verdt enn driftsbygninger. Kanskje vi blir tvunget til å bo her hvis vi ikke får erstatning som er tilfredsstillende, sier Ulf Kirkbak som driver med melkeproduksjon.

Nå er det er snakk om at 175 boliger må løses inn. Nærmere 800 bygninger skal befares.

Rives. Hans Kristian Norset (bildet) er leder for Støygruppa på Ørland. De representerer hus- og boligeiere som blir påvirket av at kommunen får ny kampflybase. Han er kritisk til Forsvarsbyggs planer.

​​
– De ønsket i utgangspunktet at alle bygg innenfor rød støysone skulle rives. Men det er meningsløst å ødelegge et kulturlandskap som vil være verdifullt lenge etter at F-35 er satt på bakken. Jagerfly har en levetid på rundt 30 år. Hvem vet hva som skjer etter det?

– Nå har Forsvarsbygg endret mening og sier at husene på gårdsbruket kan få stå. Men dersom man velger å takke ja til innløsning, skal man skal ikke få bo i dem. Forsvarsbygg krever at inventar rives ut og at boligen omgjøres til lagerbygg. Det synes vi er urimelig, forteller han.

Velkommen. Vi skrur tiden noen år tilbake. I 2012 ble det bestemt at F-35 skulle plasseres på Ørlandet. Lokalbefolkningen jublet. Det samme gjorde Norset som i flere år hadde jobbet som politiker med dette målet for øyet. Han har fortsatt ikke endret mening.

– Vi er ikke en protestgruppe. De fleste av oss ønsker kampflybasen velkommen. Jeg har selv vært i USA og opplevd F-35 på nært hold. Å ta imot 52 fly skal vi ørlendinger takle på en god måte. Det er måten Forsvarsbygg har håndtert saken på som skaper reaksjoner, sier Norset.

Forsvarsbygg skal komme med et tilbud til de gårdbrukerne som blir utsatt for høyest støynivå tidligst høsten 2016. Rundt 35 eneboliger er allerede innløst. Men mange har måtte ta opp lån for å kjøpe seg et tilsvarende hus, eller har vært nødt til å flytte til et som er mindre.

– Forsvarsbygg har hauset opp forventningene om at man skal få et ordentlig oppgjør. Jeg mener at det har man ikke fått til så langt. Det er usikkerheten og ventetiden samt hvor mye gjeld man blir påført av Forsvarsbygg som er den største belastningen for de berørte, sier Norset.​​​​
​

​​
Øreplugger. Det er bare en kort kjøretur fra Gjersgården til hovedporten for flybasen. Her står soldater og kontrollerer biler som passerer. Bare noen meter unna leker elever ved Hårberg skole. Vi møter rektor Mabel Slotterøy idet et F-16-fly stiger mot himmelen. Nå har flystøyen fått konsekvenser for den videre driften av barneskolen. 

– Vi har korte pauser i undervisningen når flyene tar av om morgenen og lander igjen på formiddagen. Folk reagerer forskjellig på støy. Men vi har ansatte som til tider går med plugger i ørene. Jeg har snakket med foreldre som jobber ved flybasen og har vært i USA og hørt motorstøyen fra F-35. De beskriver den som mye kraftigere og tyngre enn F-16, sier Slotterøy.

I fjor vedtok Ørland kommune å flytte skolen. Forsvarsbygg kom innledningsvis med et tilbud om kjøpe skolen for 78 millioner. Men for at flyttingen skulle gjennomføres, måtte tilbudet økes. Den 28 januar 2016 underskrev kommunen og Forsvarsbygg en kjøpskontrakt på 100 millioner for Hårberg skole.

Firkantet. «Snart slutt på flystøyen.» Det var overskriften da Forsvarsbygg skrev på sine nettsider at Hans Kristian Norset fikk støyisolert huset. Dette var var riktignok i 2005. Noen år senere besluttet Forsvaret å kjøpe F-35 som er en større bråkebøtte enn F-16.

– Jeg bor 350 meter unna rullebanen og familien har ikke bestemt hva vi gjør med gården. Vi opplever at Forsvarsbygg er veldig firkantete og skulle ønsket oss mer fleksible løsninger. For eksempel en lavere erstatning som gjør at man kan kjøpe seg en mindre sekundærbolig utenfor rød sone. Så kan man bo der når det er mye aktivitet og flytte tilbake i roligere perioder. Vi mener at dette kan gjøres på en måte som faktisk sparer staten for utgifter knyttet til rivning. Ved at beboerne får en lavere erstatning kan dette utgjøre en besparelse for staten på flere titalls millioner. Det betyr at vi ber om mindre penger, men bedre løsninger.

Norset mener Forsvarsbygg til tider har opptrådd lite profesjonelt og ikke ivaretatt de som blir berørt på en god måte.

– For noen år siden var det et folkemøte på Ørland. Der snakket ordføreren i Ullensaker om utbyggingen på Gardermoen. Der var ikke staten raus med oppgjøret noe som førte til at enkelte familier fikk ødelagt økonomien sin. Vi skal ikke få noen gjeldslaver på Ørland. Men da må Forsvarsbygg ha litt mer romslighet i sine oppgjør, mener Norset.

Som medlem i kommunestyre og varaordfører jobbet han iherdig med å få kampflybasen til Ørlandet. Han innrømmer likevel at man undervurderte omfanget av støyproblematikken.

– Det er vel ingen hemmelighet at det var altfor lite fokus på dette. Vi kjente nok ikke til hvor alvorlig konsekvensene kunne bli. Dessuten ville vi ikke snakke om støy. Det ga oss bedre sjanser til å vinne kampen mot Bodø, som var alternativet. Men å rive rundt 175 boliger er helt meningsløst og vil ødelegge kulturlandskapet for all fremtid. Når flere gårdbrukere nå er villig til å redusere erstatningskravet for nettopp å kunne benytte sin bolig når det ikke er flystøy, så vil det medføre at mange fortsatt kan opprettholde gårdsdriften sin. Derfor trenger vi politisk hjelp til å få gjennomslag for våre løsninger. Dette fikk vi av kommunalministeren som utvidet tiltakssonen til å omfatte 175 boliger for innløsning. I tillegg skal 800 boliger vurderes for støyisolering. Forsvarsministeren ga full erstatning til flytting av barneskolen. Nå er det kanskje landbruksministeren som kan hjelpe oss med å ta vare på gårdsdrifta, sier Norset.​

– Vi har hatt planer om å bytte tak på fjøset og pusse opp badet. Men vi har fått beskjed om at det ikke er poeng å gjøre oppgraderinger når fremtiden er såpass usikker.

Nå frykter de at familiegården med bygninger av kulturhistorisk verdi snart er historie.

– Det tærer på å ikke vite hva som skjer. Akkurat nå føles det som at livet satt på vent, avslutter de.

​​​​

​​

INGEN SKAL TVANGSFLYTTES

Forsvarsbygg er bare forpliktet til å løse inn bolighus, ifølge direktør Olaf Dobloug.

– Alle som har krav på det, vil få et tilbud, men det er opp til den enkelte om de velger å takke ja. Dette er et tilbud som det er frivillig å ta imot, sier Dobloug, som er direktør for kampflybaseprosjektet i Forsvarsbygg. 

– Med vedtatt reguleringsplanen for Ørland hovedflystasjon ventes antall tilbud om innløsning å være om lag 175. Forsvarsbygg skal i henhold til bestemmelser i reguleringsplan gjennomføre støytiltak som er nødvendig for å nå de fastsatte støygrensene uten unødig opphold. Tiltak skal være sluttført innen utgangen av 2019. Ut i fra foreløpige vurderinger anslås antallet bygninger (boliger) som skal befares for vurdering for støytiltak på å være i størrelsesorden 800. Det er imidlertid viktig å understreke at for å være sikre på at alle som har rett på tiltak skal få dette så er det nødvendig å befare et større antall bygninger enn de som tilslutt vil få tilbud om støytiltak, og at antallet er foreløpig og vil kunne endres.

– Flere gårder blir stående tomme. Beboere frykter at området gjøres om til en «spøkelsesby». Er dette en problemstilling for Forsvarsbygg?

– I utgangspunktet innløser vi boliger for at de skal rives. Vi har allerede kjøpt 35 boliger. Noen bebos inntil nye fly kommer, mens vi ønsker å rive et fåtall. Kommunen er opptatt av å bevare kulturmiljøet. Sammen skal vi finne ut hvilke bygg som bør vernes og finne løsninger slik at hus av kulturhistorisk verdi blir stående.

– Hvorfor vil man bare løse ut bolighus på gårder og ikke driftsbygninger?

– Ifølge regelverket er vi forpliktet til å tilby innløsning for «støyømfintlige» bygninger. Dette gjelder boliger og skoler, men ikke næringsbygg.

– Har man vurdert å flytte på hele gårdstun?

– Vi mener det er mulig å drive melkeproduksjon selv om man ikke bor på gården. Vårt syn er at dette ikke medfører så store ulemper at det forsvarer å løse inn hele gården. Vi har aldri ordlagt oss slik at vi vurderer å flytte hele gårdstun. Tvert imot har vi vært veldig tydelige på at det er bolighus vi er forpliktet til innløse.

– Når skal alle bosatt i rød støysone få et konkret tilbud fra Forsvarsbygg?

– Alle skal få et tilbud senest i løpet av 2019, utfra vårt forslag til støybestemmelser i reguleringsplanen. Vi baserer oss på regelverket for gjennomsnittsstøy, det er vi forpliktet til å følge. Men F-35 bråker såpass mye at det også er fare for hørselsskader i enkelte områder. Derfor har vi også sett på maksimalstøyen. De som har høyest støynivå, skal få et tilbud senest høsten 2016. Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal avgjøre uenigheten mellom Ørland kommune og Forsvarsbygg om støygrensene ved kampflybasen.

– Støygruppa på Ørland hevder at Forsvarsbygg fremstår som firkantete og lite fleksible?

– Etter vår mening er vi ytterst fleksible. Vi har allerede forhandlet frem og funnet løsninger for til sammen 21 boliger. Men staten kan ikke si at det er helsefarlig å bo i et område på grunn av støy for deretter å gi dem erstatning og la folk fortsette å disponere boligen.

– Har det vært større utfordringer knyttet til støy enn man hadde forutsett?

– Nei, det vil jeg ikke si. Dette ble utredet av Forsvarsdepartementet før stortingsvedtaket i 2012. Da regnet man med at det var cirka 100 hus som måtte løses inn og tilsvarende mange som krevde støydempende tiltak. Tallene er omtrent de samme i dag. Men, det er viktig å understeke at forhold som dreier seg om hus og hjem er krevende og vanskelig for de som blir berørt. Det har vi forståelse for.

– Hvordan har samarbeidet med støygruppa vært?

– Jeg vil si at samarbeidet er godt. Vi betaler for advokathjelp til de grunneierne vi forhandler med. I tillegg stiller støygruppa med en representant. Kontakten med grunneierlaget er viktig for begge parter.