Flere politioppdrag, mer storby-HV og soldater rett fra førstegangstjeneste

– Det vi ser, er at hva som er samfunnssikkerhet og hva som er statssikkerhet i stor grad går over i hverandre. Det som skjer i disse gråsonene, kan være oppgaver hvor Heimevernet i større grad kan støtte politiet, sier HV-sjef Elisabeth Michelsen til Forsvarets forum.

– Det gjelder kanskje spesielt i møte med hybride trusler.

Tar grep med en gang

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har fått i oppdrag av Forsvarsdepartementet å lage rapporten «HV mot 2030».

For selv om Heimevernet omtales som en viktig del av Forsvarets styrkestruktur, «har Heimevernets rolle, innretning og volum bare i begrenset grad vært gjenstand for en grundig faglig vurdering», står det i mandatet til FFI.

Enn så lenge er to delrapporter publisert. Selve hovedrapporten kommer våren 2021.

Les også:

Hæren lar seg inspirere av HVs innsatsstyrker

Under Sårbarhetskonferansen i september redegjorde HV-sjef Elisabeth Michelsen for hvordan hun ser på de to første delrapportene.

En retning for utvikling, kaller hun dem. Når det er sagt: HV-sjefen har allerede begynt å ta grep som et resultat av rapportene.

– Det er flere ting vi ser at det ikke er noen grunn til å vente med.

– Rapportene sier at HV skal være desentralisert som i dag, men kanskje i større grad være innrettet mot det som kalles gråsoner, sier hun.

– Og vi skal være en generell reservekapasitet og en relevant støtte til både Forsvaret og det sivile samfunnet. Den jobben Heimevernet gjorde på grensa under Covid-19 for eksempel, er noe jeg tror vi vil se mer av i fremtiden.

Til sammen 14.500 soldatdøgn ble gjennomført, ifølge HV-sjefen. Det sikret politiet tilstrekkelig med ressurser til å løse oppdraget sitt, mener Michelsen.

– Det handler om at vi som nasjon må bruke ressursene våre på en smart måte.

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Kontakt oss på tips@fofo.no

Mer HV i byene

Delrapportene peker også på behov for lokal forankring. MichPelsen etterlyser samtidig mer satsing mot storbyene.

Les også:

HV takket av i Svinesund: – Uten dere hadde vi ikke lykkes

– Vi må se på en organisering som gjør at vi strekker ressursene mot områder der tyngdeparten av befolkningen bor, sier hun.

– Det skal ikke gå på bekostning av for eksempel Finnmark landforsvar. Her må det noen avveininger til.

– Du sier at HV kan bli brukt i møte med hybride trusler. Tenker du da også cybertrusler?

– I utgangspunktet er ikke cyber vårt domene, her har Etterretningstjenesten og Cyberforsvaret roller. Men vi må tenke objektsikring. Den fysiske sikringen er én ting, men vi må se dette i en helhet. Den digitale trusselen og avhengigheten må være del av vurderingene. Det kan også bli aktuelt for HV å ha ressurser koblet til cyberdomenet.

– Det krever vel kompetanse som HV kanskje ikke har i dag?

– Ja, og det er hovedutfordringen. Cyberforsvaret jobber slik jeg forstår med egen førstegangstjeneste innenfor cyberdomenet. Kanskje disse kan gå inn i HV-strukturen? Så må vi være åpne for hvordan vi kan bruke slik kompetanse i vår struktur.

Rett fra Garden og GSV

Ett grep som HV allerede har satt i gang, er å flytte soldater rett fra førstegangstjenesten og inn i HV-strukturen. Tidligere har det tatt flere år å overføre soldater til Heimevernet. I første omgang gjelder dette soldater fra Garden og Garnisonen i Sør-Varanger. Men Michelsen er åpen for at en slik ordning også kan gjelde cybersoldater og påpeker at man må tenke nytt om nye trusler.

– Når det gjelder GSV og Garden så dreier det seg om soldater som allerede jobber med vakt og sikring – oppgaver som vi trenger å løse i Heimevernet og som de har ekstremt gode forutsetninger for å utføre. De kan dra tilbake dit de kommer fra og løse tilsvarende rolle i sitt HV-område.

Hun sier at arbeidet med å få denne direkteflyten på plass er startet, men kan ikke love når det er oppe og går.

– Det krever jo at det klaffer geografisk også. Det hjelper ikke om Garden er full av soldater fra Oslo hvis HV-02 allerede er fylt opp.