– Grønt lys

​– De siste rapportene gir oss grønt lys. Kravene er ambisiøse og krevende, men realistiske, sier Anders Melheim, ekspedisjonssjef i Forsvarsdepartementet.

– Det kommer vi til å se effekten av når forsvarsbudsjettet for 2018 legges frem. 

– Store deler av aktiviteten framover skal finansieres som et resultat av de effektiviseringstiltakene vi gjennomfører. 

Det kommer vi til å se effekten av når forsvarsbudsjettet for 2018 legges frem

I Langtidsplanen står det at Forsvaret skal tilføres 165 milliarder kroner – over 20 år. I tillegg skal 40 milliarder «frigjøres» fra egen virksomhet. I forhandlingene ble dette beløpet redusert til 33 milliarder kroner. Det skyldes at flere av regjeringens foreslåtte tiltak ikke ble vedtatt gjennomført av Stortinget. Men allerede innen utgangen av 2020 skal om lag 1,8 milliarder kroner «frigjøres og omprioriteres». Og selv om beløpet ble lavere enn man trodde det ville være, mener flere at det er for høyt. 

– Effektiviseringskrav er sunt, men kravene som er nå, er for strenge, sier Espen Amundsen. 

Vi får kutt i viktige aktiviteter, og vi mister kompetanse som vi trenger på sikt

Den pensjonerte generalmajoren var økonomisjef i Forsvaret fra 2005 til 2013. Han ledet flere tøffe omstillingsprosesser.

– Det som er viktig, er at det som effektiviseres, beholdes. Slik har det i stor grad vært. At midler som spares, kan beholdes av Forsvaret og skal prioriteres til operativ virksomhet.

– Men kravene som Forsvaret har fått, er for optimistiske. De er urealistiske. Det får konsekvenser for kvaliteten på det som leveres. Vi får kutt i viktige aktiviteter, og vi mister kompetanse som vi trenger på sikt. Og det skaper misnøye og manglende motivasjon, sier han. 

– Jeg opplever at folk er flinke til å gjennomføre effektiviseringskrav hvis de ser at kravene er fornuftige. Det opplever ikke jeg at de ansatte gjør nå. 

– Vi omstiller på en annen måte nå enn vi gjorde før, sier Melheim. 

– Derfor blir det feil å sammenligne dette omstillingsløpet med tidligere omstillinger, som Amundsen var med på. Tidligere stilte vi krav om effektivisering som en prosentandel av driftsrammen, eller som faste kronebeløp. Nå identifiserer vi tiltakene først, og vi tar ikke ut gevinsten før tiltakene er på plass.

– Hvorfor det? 

– Vi har samarbeidet med Forsvarets forskningsinstitutt og mener at dette er en bedre måte å omstille på. Alt vi skal effektivisere, er testet. Derfor mener vi at effektiviseringskravene er realistiske. Det viser rapportene våre, vi har god kontroll. Og vi ser at sektoren selv kommer med konkrete tiltak – utover det som er foreslått. Det er positivt. 

– Så dere har ikke lyttet for mye til for eksempel McKinsey-rapporten, som så på hvor mye forsvarssektoren kunne spare? 

– Nei, vi har brukt McKinsey-rapporten, men vi har skalert ned hvor mye vi kan hente ut. Vi tok ikke McKinsey for god fisk alene. Forsvarssjefen sier også mye om hvor han vil effektivisere i Fagmilitært råd. Det ligger en betydelig sum der. Så har vi i Forsvarsdepartementet sett på hva som er realistisk.

Det blir feil å sammenligne dette omstillingsløpet med tidligere omstillinger

Generalmajor Espen Amundsen mener at Melheim og Forsvarsdepartementet får frem godt hvorfor de konkluderer som de gjør. Han står likevel fast på påstanden om at beregningene er for optimistiske. 

– Det er to forhold som sivile konsulenter lett undervurderer når de skal se på effektiviseringstiltak i Forsvaret. Det ene er at det tar lang tid å bygge opp militær kompetanse. Den kan ikke «kjøpes» fra det sivile, sier Amundsen. 

– Det andre er at store deler av Forsvaret skal ha god reaksjonsevne og utholdenhet. Det betyr at planer for effektivisering innen for eksempel logistikk må være godt gjennomarbeidet. 

Jens Jahren, leder i Befalets fellesorganisasjon sier at Forsvarsdepartementet har rett i at man omstiller på en annen måte i dag. 

– Forsvaret er mer systematiske. Stort sett forskutterer man ikke inntekter før tiltak er på plass, men utdanningsreformen er et unntak. Her er gevinstrealiseringskravet allerede gitt – uten at reformen er gjennomført, sier han.

Han mener det var lettere å effektivisere tidligere. 

– Da hadde Forsvaret mer å gå på når det gjaldt eiendom, bygg og anlegg. Nå kan man ikke kutte mer uten å miste verdifull kompetanse, sier Jahren.

– Derfor er jeg egentlig mest enig med Amundsen. Selv om man omstiller bedre i dag, er kravene veldig tøffe. Å effektivisere for 1,8 milliarder kroner innen 2020 blir veldig krevende.

Utdanningsreformen er et unntak. Her er gevinstrealiseringskravet allerede gitt – uten at reformen er gjennomført

Amundsen mener at man i for stor grad har fulgt anbefalingene fra McKinsey-rapporten. Men Jens Jahren sier faktisk at man burde lyttet mer til McKinsey.  

– Forsvaret burde vært mer offensive, sier han. 

– Langtidsplanen sier at man skal kutte 1400 årsverk og i stor grad basere seg på naturlig avgang. Da strekker man endringene langt fram i tid. Vi må fram til 2023 før vi ser noen særlig effekt, sier Jahren. 

Han mener at Forsvaret burde brukt mer på omstilling med en gang for å gjennomføre noen av endringene raskere. 

– McKinsey-rapporten foreslo å bruke fire milliarder kroner i omstillingskostnader. Jeg sier ikke at alle skal få tilbud om sluttpakke, men det hadde vært fornuftig å ha noen flere virkemidler, sier han. 

– Slik det blir nå, vil neppe de som er over 50 slutte. Selv om det gjøres noe med særaldersgrensen, vil den ikke ramme dem. Derfor vil mange sitte i jobbene sine til de går av med pensjon.