Nyheter
Forsvarstopper måtte svare for Ramsund i Stortinget
Planer uten penger, utsettelser og spesialstyrker i økonomisk krise er noen av grunnene til Ramsund-exiten, ifølge politikere og offiserer.
To forsvarsministre og tre av Forsvarets øverste ledere var blant dem som onsdag måtte svare for hva som skjedde da opprettelsen av den maritime innsatsskvadronen i Ramsund ble forsinket.
Først ut var forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) og hans forgjenger Bjørn Arild Gram (Sp). Departementsråd Frede Hermansen i Forsvarsdepartementet var bisitter.
Gram innledet med å trekke de lange linjene når det gjaldt avdelingen. Han fortalte at departementet i tildelingsbrevet for 2021 la inn krav om at avdelingen Special Operations Task Force (SOTG) skulle opprettes på Ramsund. Ambisjonen var at avdelingen skulle ha full operativ evne innen 2026.
Forsinkelse
29. september 2023 ble Forsvarsdepartementet for første gang gjort oppmerksom på at full operativ evne for avdelingen først ville være nådd i 2028, sa Gram.
– Det medførte en betydelig oppfølging fra departementet, sa han.
Omtrent to uker etterpå kom Forsvaret med en grundigere tilbakemelding på hva som var årsaken til forsinkelsen. Det dreide seg om at de blant annet hadde skjøvet på materiellprosjekter og at det ikke var tatt høyde for at det var behov for å huse flere soldater på basen.
De påfølgende månedene skisserte Gram at Forsvarsdepartementet la press på Forsvaret for å nå målet om full operativ evne i 2026. Blant annet spurte de hva det ville ha av konsekvenser om Forsvaret omprioriterte internt for å få det til.
I mai 2024 ble det bestemt at ambisjonen skulle være å etablere avdelingen innen 2026, men at oppbyggingen ville fortsette ut over 2026.
Gram sa at det nye resultatkravet ble kommunisert til Stortinget under fremleggelsen av statsbudsjettet for 2025. Da var det ikke lenger mål om at avdelingen skulle være operativ fra 2026.
– Det er rett det som står der, men jeg er enig med forsvarsministeren som i brev til Stortinget har skrevet at teksten i proposisjonen på en tydeligere måte burde beskrevet at oppbyggingen var forsinket i forhold til ambisjonen om å oppnå full operativ evne innen utgangen av 2026.
Audun Lysbakken (SV) plukket opp dette poenget under sin utspørring.
– Er ikke dette en skikkelig understatement? Er ikke en avgjørende del av informasjonsplikten at Stortinget skal slippe å lete med lupe i budsjettproposisjonene for å finne ut om det har skjedd noe nytt?
– Jeg er enig i at vi mer eksplisitt burde sagt at det var en endring i målbildet for SOTG, svarte Gram.
Ville terminere
Under utspørringen ble også forsvarssjef Eirik Kristoffersens forslag om å terminere prosjektet vinteren 2022 diskutert.
– Han fremmet det som et råd til meg, og fikk ikke medhold i det, sa Gram.
Lysbakken spurte om det forslaget utelukkende var begrunnet i økonomi, eller om det forelå en faglig uenighet knyttet til prioritering.
– Det var veldig knapt begrunnet. Det er et 1,5 siders brev som jeg mottok, svarte Gram.
Han sa begrunnelsen dreide seg om en bekymring om den totale økonomien i sektoren og balanse i forsvarsøkonomien. Han sa at beskjeden forsvarssjefen fikk i retur var at «dette skal fortsette som planlagt».
Utvidet reise
Forsvarsminister Tore O. Sandvik fortalte at han utvidet reisen til Nord-Norge i forbindelse med Nato-sjef Mark Ruttes besøk, for å danne seg en bedre forståelse av situasjonen på Ramsund.
– Der kom det fram bekymring om at kostnadsvekst og økonomien i FS (Forsvarets spesialstyrker, journ.anm.) kan påvirke den videre oppbyggingen av SOTG om det ikke tas grep, sa han.
Videre sa han at han er blitt gjort trygg på at «forsvarssjefen tar tak i utfordringene og gjør det som er nødvendig for å nå målet om etablering av SOTG innen utgangen av 2026».
Forsvarets spesialstyrker opplever, i likhet med andre avdelinger i Forsvaret, at materiellet blir dyrere og tar lengre tid å anskaffe, sa forsvarsministeren.
Peter Frølich (H) spurte forsvarsministeren om forsinkelsene var meldt inn til Nato.
– Nei, svarte Sandvik, etter å ha forhørt seg raskt med departementsråden.
Også forsvarssjef Eirik Kristoffersen fikk spørsmål om innmelding til Nato.
– Vi melder til Nato to ganger i året, status på norske styrker i forhold til Natos styrkemål. Der har vi meldt inn også de SOTG'ene vi har. Det har ikke vært noen spørsmål fra Nato om å forklare hvorfor det er tre, ikke fire, svarte han.
– Svært anstrengt
Torbjørn Bongo i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) var kalt inn til høringen. Han innledet med å tegne et bilde der fagforeningen siden 2022 har mottatt bekymringsmeldinger knyttet til styrken.
– Driftssituasjonen i FS er svært anstrengt. Da er det utfordrende å vedlikeholde de avdelingene du allerede har, men oppbygging av nye avdelinger blir svært krevende, sa han.
Det har vært velkjent i deler av Forsvaret og særlig i spesialstyrkemiljøene at forsvarssjefen har vært motstander av å etablere en maritim SOTG, påstår Bongo.
–Mener du at Stortinget beslutning om etablering har vært trenert av Forsvarets ledelse? spurte Arbeiderpartiets representant Frode Jacobsen.
– Det har hvert fall etter min vurdering ikke vært gitt tilstrekkelig prioritet, svarte Bongo.
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen hadde med brigader Kåre Haugen som bisitter.
– For å bygge et strukturelement som den maritime SOTG’en er, bør bygging av infrastruktur, leveranser av materiell, sikre kommunikasjonsløsninger som spesialstyrkene er særlig avhengig av og opptrapping av personell være så synkronisert i tid som mulig, sa forsvarssjefen som del av sin innledning.
Han avviste at hans råd om å terminere prosjektet har hatt noen påvirkning på dets fremdrift.
Møteleder Lysbakken spurte om det var noe annet enn økonomi som lå til grunn for forsvarssjefens råd om å terminere prosjektet.
– Det ble sagt mer eller mindre i forrige innlegg at forsvarssjefen ble oppfattet som en motstander av prosjektet, er det riktig?
– Absolutt ikke, svarte Kristoffersen, og utdypet:
– Jeg er ikke motstander av å etablere en SOTG, jeg er tvert imot tilhenger av å styrke spesialstyrkene så mye vi kan innenfor de rammene som ble gitt.
Generalen bekreftet at det var manglende finansiering som lå til grunn for hans råd.
– Spesielt for spesialstyrkene er jeg opptatt av at kvaliteten opprettholdes og ikke at kvantitet går på bekostning av kvalitet, for å si det enkelt.
Fire innsatsfaktorer
Forsvarets spesialstyrke-sjef Joar Eidheim møtte sammen med Sjøforsvar-sjef Oliver Berdal og direktør Thorbjørn Thoresen i Forsvarsbygg.
Eidheim innledet med å forklare hvilke elementer som måtte på plass for at den maritime innsatsstyrken kunne etableres og bli operativ: Finansiering, personell, materiell, og eiendom, bygg og anlegg.
– I lys av ambisjonene for Forsvarets spesialstyrker i tidligere og gjeldende langtidsplaner har den gjennomgående rapporteringen på dette arbeidet vært for lite, for sent, sa han.
Eidheim utdypet at grunnfinansieringen av spesialstyrkene ikke har vært tilstrekkelig, og at det har gått over tid. Etter hans vurdering er det hovedårsaken til at de i dag står i en krevende økonomisk situasjon.
– Min beslutning om forsering av årsverk for utdanning og trening av personell, for å svare ut strukturutviklingsoppdraget er ikke hovedårsaken til Forsvarets spesialstyrkers anstrengte økonomi.
Han sa at når det gjaldt opptrapping av personell i spesialstyrkene, lå det i planene at de siste årsverkene skulle komme i 2027.
– Basert på krav om full operativ evne i 2026 besluttet jeg å forsere opptrappingsplanen for utdanning og trening av personell. Jeg anså risikoen knyttet til denne beslutningen å være akseptabel på det tidspunktet den ble fattet, sa han.
Spesialstyrkenes sjef mener at forsinkelsen når det gjelder båtene de skulle motta, utgjør en relativt liten konsekvens i det store bildet. Verre mener han at det er med anskaffelser knyttet til personlig utstyr, som han betegnet som «betydelig underfinansiert».
Eidheim sa i sin innledning at dialogen med Forsvarsbygg har vært god.
Lysbakken tok opp poenget med personell i sine spørsmål.
– Jeg oppfattet det forsvarssjefen sa i sted som at han avviste at det kunne vært gjort mer tidligere knyttet til oppbemanning. Det er da sånn som jeg forstår deg ikke din oppfatning?
– Jeg deler ikke den oppfatningen, nei, svarte Eidheim, og la til at han har forståelse for at forsvarssjefen er nødt til å balansere flere behov.
