Kronikk
Grunnlaget for bedre forsvarsinvesteringer
Skal Forsvarsløftet lykkes, må investeringene som skal gjennomføres tåle kritiske spørsmål og eksterne perspektiver.
IKKE BARE: Å etablere og vedlikeholde Forsvarets evner, eller kapabiliteter, handler ikke bare om å kjøpe utstyr, skriver kronikkforfatterne. Illutrasjonsfoto av CV90.
Foto: Jo Straube, Forsvarets forum
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Når investeringene finansieres av fellesskapets midler, er etterprøvbarhet en forutsetning for demokratisk kontroll. Beslutningstakere må kunne forstå hva anbefalinger bygger på, hvilke alternativer som er vurdert og hvilke risikoer som er identifisert.
En nylig publisert FFI-rapport viser hvor sektoren har forbedringspotensiale. Funnene i rapporten benyttes av Forsvaret, som jobber kontinuerlig med å forbedre investeringsprosessene.
Da Stortinget behandlet forsvarsforliket i juni, var budskapet tydelig. De omfattende investeringene som skal gjennomføres, forutsetter bred og varig folkelig støtte.
Samtidig understreket utenriks- og forsvarskomiteen at denne støtten avhenger av tillit til at fellesskapets ressurser forvaltes med åpenhet, ryddighet og gode kontrollmuligheter.
Det er lett å være enig. Mer krevende er spørsmålet om hvordan det skal gjøres i praksis.
Ordningen med ekstern kvalitetssikring av statlige investeringer er et viktig virkemiddel for å unngå feilinvesteringer og legge til rette for god kontroll med kostnader.
De neste årene skal fellesskapet investere et historisk stort beløp i materiell, bygg, anlegg og annen infrastruktur til Forsvaret. Når investeringene måles i titalls milliarder kroner, er det avgjørende at beslutningene som tas tidlig i prosjektene, er godt fundert.
Feil vurderinger kan få konsekvenser for Forsvarets operative evne og dermed for samfunnets sikkerhet, som varer i flere tiår.
Derfor gjennomgår de største investeringsprosjektene ekstern kvalitetssikring før de får grønt lys av Stortinget.
FFI har på oppdrag fra Forsvaret analysert kvalitetssikringsrapportene fra Forsvarets investeringsprosjekter fra 2019 til 2025, for å undersøke hva sektoren kan lære av summen av disse evalueringene.
Det finnes læringspunkter
FFIs studie viser at kvalitetssikrerne vurderer mye i Forsvarets prosjekter som bra. I tillegg peker de på noen gjentakende utfordringer på tvers av de ulike prosjektene.
Av forbedringspunkter peker kvalitetssikrerne særlig på svak dokumentasjon av forutsetninger og beregninger i enkelte analyser, og at mål ved flere anledninger er formulert så generelt at det i ettertid blir vanskelig å vurdere om prosjektet faktisk har lykkes eller ikke.
Det er også et tydelig funn at de eksterne kvalitetssikrerne gjennomgående vurderer kostnadsusikkerheten som høyere enn prosjektene selv gjør. De mener med andre ord ofte at risikoen er større enn det prosjektorganisasjonene selv legger til grunn.
Forsvarsevne er mer enn materiell
Studien viser også at kvalitetssikrerne i flere av prosjektene etterlyser større oppmerksomhet på helheten rundt investeringene.
Å etablere og vedlikeholde Forsvarets evner, eller kapabiliteter, handler ikke bare om å kjøpe utstyr. Infrastruktur, personell, organisasjon, logistikk og grensesnitt mot andre aktører er også ofte avgjørende dersom en investering skal gi ønsket effekt.
Historien viser at det er nettopp i slike grensesnitt mange av de største utfordringene oppstår. Med etableringen av Forsvarets gjennomføringsplan som felles planleggings- og prioriteringsverktøy for sektoren fra 2025, har Forsvaret nå bedre forutsetninger for å ivareta helheten i strukturutviklingen enn tidligere.
Bedre investeringsprosesser
Samtidig som forsvarssektoren skal sikre god planlegging og gjennomføring etter statens krav, er det nødvendig at prosjektene gjennomføres mer effektivt enn før.
Forsvarssektoren kan derfor ikke lenger kjøre samme løp på alle prosjekter. Det er det verken tid eller ressurser til.
Sektoren må utnytte fleksibiliteten i statens prosjektmodell, med forenklede prosesser for ukompliserte prosjekter, slik at tid kan prioriteres på de vanskelige.
Etter styringsreformen har Forsvaret overtatt ansvaret for rammeverket for investeringer i sektoren. Det gir Forsvaret mulighet til å gjøre endringer for bedre og mer effektive investeringer.
Et hovedfokus i metodearbeidet framover er å gjøre prosjektmodellen til Forsvaret, Prinsix, om fra en kokebokoppskrift lik for alle prosjekter, til en modell som i større grad legger til rette for tilpassede løp basert på prosjektets omfang, kompleksitet og vesentlighet.
Utvikling bidrar til tillit
Forsvarsløftet innebærer et historisk høyt omfang på Forsvarets investeringer. Samtidig skjer oppbyggingen av Forsvaret under vesentlig tidspress, i en krevende sikkerhetspolitisk situasjon.
Det kan være fristende å se på kontrollmekanismer som hindringer for fremdrift. Men kvalitetssikring handler ikke om å bremse investeringer, det handler om å skape en trygghet for at de store prosjektene er modne for å gjennomføres.
FFI-studien peker på viktige læringspunkter for sektoren. Kunnskapen benyttes av Forsvaret til å heve kvaliteten på beslutningsunderlagene videre og dermed bidra til at ressursene brukes der de gir størst effekt, og til å redusere sannsynligheten for feilinvesteringer.
Gjennom å heve kvaliteten på investeringsprosesser og -underlag, bidrar forsvarssektoren til å beholde den politiske og folkelige støtten som sektoren er helt avhengig av.
