Nyheter

GIR RÅD OM SIKKERHET: Sjef for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) Sofie Nystrøm skriver i forordet til Sikkerhetsfaglig råd at beredskap må bygges i fredstid, og nå må vi «prioritere tiltak som sikrer et motstandsdyktig Norge.»

NSM: Norge mangler en nasjonal sikkerhetsstrategi

I motsetning til mange av våre allierte har ikke Norge en overordnet nasjonal sikkerhetsstrategi, skriver Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i en ny rapport.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Sikkerhetsnivået i det norske samfunnet er ikke der det bør være for å møte den sikkerhetspolitiske utviklingen: Norge trenger ambisiøse sikkerhetsmål mot 2030 for styrke motstandsdyktigheten, skriver NSM i en 45 sider lang rapport kalt «Sikkerhetsfaglig råd. Et motstandsdyktig Norge.»

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Den overleveres tirsdag til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

I rapporten står det at målet for Norges sikkerhetstilstand i 2030 bør være at de samlede nasjonale sikkerhetstiltakene speiler trusselen ved at

  • myndighetene har felles situasjonsforståelse og koordinert responsevne

  • virksomhetene har systematisk sikkerhetsstyring og helhetlig sikring

  • befolkningen er årvåken og har sterk motstandskraft

Etterlyser felles innsats

Det kritiske søkelyset rapporten retter mot deler av norsk byråkrati kan minne om det gamle ordtaket «Jo flere kokker, jo mere søl.»

NSM skriver at myndighetenes føringer må fortolkes gjennom en rekke strategier og policydokumenter fra regjeringen og ulike departementer.

«Disse dokumentene, som langtidsplanen for forsvarssektoren og stortingsmeldinger fra Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet, kommer til ulik tid og har skiftende sektorvise prioriteringer.»

Det står videre at fraværet av en overordnet sikkerhetsstrategi gjør det krevende å nå overordnede nasjonale målsettinger gjennom felles innsats. Det blir ifølge NSM blant annet vanskelig å planlegge og styre større sikkerhetsinvesteringer over tid og på tvers av sektorer.

«Dette er spesielt viktig for forsvarssektoren, som har behov for helhetlige og langsiktige føringer for å utvikle forsvarskonsepter og strukturplanlegging i fredstid. Det er også krevende å oppnå en samordnet utvikling av totalforsvaret uten en sikkerhetsstrategi.»

Et nytt domene for krigføring

Rapporten peker på at forsvarssektoren er spesielt utsatt for sikkerhetstruende aktiviteter og trenger fortsatt de mest avanserte sikkerhetsløsningene. Sektoren må jobbe med sikkerhetsutfordringer i et lengre og nasjonalt perspektiv, ifølge NSM.

«Sikkerhetsløsningene Forsvaret velger, må kunne møte fremtidens trusler.»

I et kapittel som heter «Motstandskraft mot påvirkningsoperasjoner» skriver NSM at Nato er i ferd med å definere det kognitive domenet som et eget krigføringsdomene. Dette innebærer blant annet å utvikle planer for hvordan alliansen skal beskytte samfunn og militære operasjoner mot trusselaktørers påvirkningsoperasjoner, ifølge rapporten.

NSM mener at det kognitive domenet må integreres i et defensivt sikkerhetskonsept for å hindre at trusselaktører rammer verdier gjennom dette domenet.

«Påvirkningsoperasjoner kan ha som formål å endre beslutninger eller handlemåter i en bestemt sak. Det kan også brukes for å skape forvirring, spre usikkerhet og skape mistillit på et mer overordnet nivå,» skriver NSM.

Powered by Labrador CMS