Førerløs båt løp løpsk utenfor Harstad - dødmannsknapp-system må forbedres

​En søndag i september i fjor inntraff en rekke uheldige hendelser. En boardingsbåt løp løpsk, kastet ut de to som var i den, kjørte i sirkler, krasjet i en annen båt som skulle stanse den – hvor en av dem om bord ble slått bevisstløs–, og grunnstøtte etter en og en halv time uten fører. 

Har du tips eller innspill til denne saken? Kontakt oss på tips@fofo.no eller kryptert på appen Signal på +4745204315

Løpsk båt

Det hele begynte med at en vernepliktig skulle plukkes opp i Harstad av Kystvaktskipet Barentshav. En båtfører og en assistent dro mot land i en boardingsbåt av typen Sjøbjørn MK III. På vei inn skulle assistenten forsøke å kjøre båten. Da byttet foregikk, hadde båten en hastighet anslått til rundt 40 knop, eller 70 kilometer i timen, står det i en rapport utarbeidet av Statens Havarikommisjon for Forsvaret (SHF).

Plutselig gjorde båten en krapp sving mot styrbord (høyre), slik at de to om bord ble kastet ut på babord side. Grunnen til at dette skjedde har ikke undersøkelsen i etterkant kunnet gi noe klart og entydig svar på. Båten fortsatte ubemannet videre i samme fart. Siden svingte båten og kom tilbake til der de to lå i vannet. De svømte unna og unngikk å bli truffet av den førerløse båten.

En annen boardingsbåt ble satt på vannet fra KV Barentshav. Den plukket opp de to i vannet og brakte dem tilbake til KV Barentshav. Deretter dro den andre boardingsbåten ut igjen for å stanse den ubemannede, løpske båten. Besetningen forsøkte å boarde den løpske båten i fart, som da uventet endret retning, som igjen forårsaket et hardt sammenstøt. En person ble kastet hardt mot styrbord og landet bevistløs i bunnen av båten. Vedkommende ble sendt til sykehus, men ble utskrevet samme dag. Tre andre kom fra det uskadet. 

Den ubemannede båten fortsatte sin ferd i sirkler i en og en halv time, før den grunnstøtte på Lille Tjuvholmen (omtrent midt i kartet under), utenfor Harstad. 

Rapport: Dødmannsknapp ikke brukt

Statens havarikommisjon for Forsvaret (SHF) har i sin rapport etter hendelsen pekt på en rekke faktorer som kan bidra til å bedre den operative sikkerheten. Det går både på bytte av fører, opplæring av førere, innføring av nytt materiell, bruk av beskyttelsestrekk på seter i båttypen og bruk av dødmannsknapp. 

Dødmannsknapp beskrives i rapporten som en sikkerhetsbarriere for å sikre at båten stanser og ikke fortsetter ubemannet i tilfeller der båtens fører faller i vannet eller på annen måte kommer utenfor rekkevidde av kontrollene. Kystvakten har forklart til SHF at de vanligvis ikke benytter dødmannsknappen dersom det er flere enn en i båten. Det er det i hovedsak to grunner til. Den ene er at det er en risiko for at den kan aktiveres under boarding der begge fartøyene holder fart. Det kan gjøre at man ikke har kontroll over motoren og fremdrift i det som omtales som kritiske faser av boardingsoppdrag. Den andre årsaken er at personell har opplevd at snoren til dødmannsknappen kan være i veien når man styrer båten. 

Fikk du med deg denne? Her er Kystvaktens første nye skip på nesten ti år

Sjøforsvarsstaben skriver i et dokument adressert til SHF, som Forsvarets forum har fått innsyn i, at de har sett på en rekke muligheter for å bruke dødmannsknappen på en måte som ikke hindrer eller etter annen aktivitet i fare. Det står i rapporten som er datert 14. februar at det ennå ikke er etablert en tilfredsstillende løsning. 

Tre løsninger for dødmannsknapp

Dette er de tre løsningene som vurderes: 

* Trådløs dødmannsbryter. 

* Modifisere allerede eksisterende system, der det går en snor mellom båtfører og bryteren. Hensikten er å gjøre det sikrere og unngå utilsiktet aktivering. 

* Opprettholde dagens system, men legge inn rutiner for å koble båtfører fra dødmannsknappen under boardingoperasjoner. 

Sjøforsvarsstaben skriver at de er nødt til å gjøre en del tester for å innføre et sikrere og mer permanent system. Det skisseres i løpet av første halvår 2020. 

Etter ulykken har Kystvakten utstedt to sikkerhetsstyringsmeldinger, skriver kommunikasjonssjef i Sjøforsvaret, Torill Herland, i en e-post til Forsvarets forum.

Rapport om Kystvakten: Mindre tid til ressurskontroll 

Ordrene går ut på å ikke bytte fører under fart og å ikke benytte setetrekk som gir dårlige «sittegrep». Setetrekkene ble omtalt i SHFs rapport. De brukt i Sjøbjørnen som var involvert i hendelsen for å beskytte mot slitasje på setene. Trekkene dekket håndtak som gjorde at det kunne være litt vanskeligere å få grep. 

– I tillegg pågår det et utredningsarbeid der man søker etter en god tilnærming til bruk av dødmannsknapp under Kystvaktens operasjoner. Dette arbeidet tar tid, og løsningen må testes grundig før den kan implementeres i daglig drift, skriver Herland, og legger til:

– Kystvaktens operasjoner er risikofylte og man er avhengig av at et nytt tiltak for bruk av dødmannsknapp er 100 prosent pålitelig.

Visste du at vi sender ut nyhetsbrev hver morgen med de viktigste forsvarsnyhetene fra foregående døgn? Meld deg på her.