Forsvarssjefer i flere land fordømmer voldsbruken i Myanmar

Den sjeldne, felles uttalelsen ble sendt ut etter at sikkerhetsstyrker i Myanmar drepte minst 90 mennesker lørdag. Det var den blodigste dagen i landet siden kuppet 1. februar, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Drapene skjedde samme dag som juntaen feiret De væpnede styrkers dag med en stor militærparade.

– Et profesjonelt forsvar følger internasjonale standarder for oppførsel og er ansvarlig for å beskytte – ikke skade – folket de tjener, heter det i uttalelsen.

Forsvarssjefene oppfordrer på det sterkeste juntaen til å «stanse voldsbruken og jobbe for å gjenopprette respekten og troverdigheten den har mistet hos folket i Myanmar» på grunn av voldshandlingene.

Uttalelsen er også signert forsvarssjefene i Australia, Canada, Danmark, Hellas, Nederland, New Zealand og Tyskland.

Blodig dag

Det uavhengige nyhetsbyrået Myanmar Now melder at 114 mennesker er drept av politi og militære i løpet av lørdagen, og en uavhengig ekspert i Yangon setter antallet til 107 i protester i nærmere 30 byer og landsbyer.

Hvis dette stemmer, er dødstallet det høyeste så langt i løpet av én dag siden militærkuppet 1. februar. Den 14. mars er det estimert at mellom 74 og 90 ble drept.

Nyhetsbyrået AFP mener å ha fått bekreftet minst 24 dødstall – men påpeker at lokale medier rapporterer om langt høyere tall.

Parade

Tidligere på dagen holdt militærjuntaen sin parade i hovedstaden Naypyidaw. Juntaleder Min Aung Hlaing brukte anledningen til å love demokrati og nye valg.

– Hæren vil gå i hånd med hele nasjonen for å beskytte demokratiet, hevdet han i en TV-sendt tale.

Så langt har ikke regimet kunngjort noen dato for når det angivelig igjen skal holdes valg.

Min Aung Hlaing kom også med en ny advarsel til demonstrantene i sin tale. «Terrorhandlinger som kan skade statens ro og orden og sikkerhet», vil ikke bli tolerert, understreket han.

De væpnede styrkers dag markeres for å minnes starten på lokal motstand mot Japans okkupasjon under andre verdenskrig.

Utenlandske diplomater pleier å være til stede, og ifølge juntaen deltok åtte utenlandske delegasjoner lørdag. Blant dem var representanter for Russland og Kina.

Massiv kritikk

Mens russerne og kineserne deltok i markeringen, kommer det sterke reaksjoner fra vestlige land på de høye dødstallene.

– Sikkerhetsstyrkene dreper ubevæpnede sivile, også barn, heter det i en uttalelse fra USAs ambassade i Myanmar.

Også Norge, EU, FN og Storbritannia fordømmer framferden til Myanmars sikkerhetsstyrker. De væpnede styrkers dag i 2021 vil bli husket som en dag merket av «terror og vanære», fastslår EUs ambassade i landet.

– Sikkerhetsstyrkenes drap på egne borgere på Forsvarets dag motsier enhver påstand om at Tatmandaw handler i samråd med den myanmarske befolkningens interesser, tvitret utenriksminister Ine Eriksen Søreide lørdag.

Hun krever at volden må stanse umiddelbart, og at makten straks må tilbakeføres til de demokratisk valgte lederne.

FN vil ha internasjonal handling

FNs generalsekretær fordømmer drapene på det sterkeste og etterlyser et samlet internasjonal respons.

– Militærets fortsatte angrep, som i dag resulterte i det høyeste dødstallet siden demonstrasjonene mot kuppet startet i forrige måned, er uakseptabelt og krever en sterk og samlet internasjonal respons.

– Det er avgjørende å finne en rask løsning på denne krisen, sier Guterres.

USAs utenriksminister hyller motet til myanmarere som kjemper mot «militærjuntaens terrorstyre».

– Vi er forferdet over blodsutgytelsen som utføres av myanmarske sikkerhetsstyrker, noe som viser at juntaen vil ofre folks liv for å tjene de få, skriver Antony Blinken på Twitter.

Over hele landet

Det meldes om døde i sammenstøt mellom demonstranter og sikkerhetsstyrker en rekke steder i landet, blant annet i byen Mandalay.

Tre mennesker ble drept under en demonstrasjon i bydelen Insein i Yangon, forteller en lokal kilde til nyhetsbyrået Reuters.

Byrået har forsøkt å rette spørsmål om dødsfallene til militæret i landet, uten å få svar. Militærjuntaen har fått massiv internasjonal kritikk for bruk av dødelige maktmidler mot demonstranter etter kuppet 1. februar. Til sammen skal over 300 mennesker ha blitt drept hittil.

Statlig TV i landet advarte fredag om at demonstrantene risikerte å bli skutt «i hodet og ryggen». Militærjuntaen opererer med lavere dødstall enn andre kilder og har påpekt at også enkelte medlemmer av sikkerhetsstyrkene er blitt drept i sammenstøtene etter kuppet.