FFI-rapport: Faren for krig blir større

​I en ny rapport har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) samlet analyser fra eksperter og forskere verden over, og sett på hva disse betyr for Norge.

Rapporten «Globale trender mot 2040 – et oppdatert fremtidsbilde» er en oppdatering av «Globale trender mot 2040 – implikasjoner for Forsvarets rolle og relevans» fra 2015. På over 277 sider tar den for seg alt fra global oppvarming til utviklingen i russisk forsvarsmodernisering. Og den ser på hva disse trendene kan bety for Norges sikkerhetspolitiske situasjon. Det blir også diskutert mulige implikasjoner for Forsvaret og norsk forsvarsplanlegging.

Rapporten er skrevet av Alexander William Beadle, Sverre Diesen, Tore Nyhamar og Eline Knarrum Bostad.

Ikke lystig lesning 

– Går vi lenger fram i tid enn tre til fem år er det vanskelig å forutsi sikkerhetspolitiske enkelthendelser. Men de store linjene og trendene kan vi si noe om. Vi tar for oss hypotesene og analysene vi hadde den gang, og ser på de viktigste endringene som har skjedd siden sist. Det er ikke nødvendigvis lystig lesning, sier Alexander Beadle, som er redaktør for rapporten til egne nettsider.

Forskerne omtaler framtidsbildet som «generelt pessimistisk». Dagens liberale verdensorden utfordres av både Kina, Russland og USA. Dermed svekkes det som egentlig er Norges førstelinjeforsvar – reglene og prinsippene som beskytter småstater fra stormakter som tar seg til rette.

– Dagens trusselbilde fremstår som mer usikkert enn for bare noen få år siden. Selv om verden har blitt fredeligere de siste tiårene, har antallet konflikter økt siden 2012. Fremtidsbildet som skisseres i dagens studier er generelt pessimistisk, i alle fall på kort sikt. Hovedårsaken er den gradvise svekkelsen av den liberale verdensordenen, hvis prinsipper og verdier ikke lenger bare utfordres av revisjonistiske stormakter som Kina og Russland, men nå også av USA selv, etter at Donald Trump ble president, heter det i rapporten. 

Svekkelse av Norges førstelinjeforsvar

Den peker på en maktforskyvning fra Vesten til en rekke raskt fremvoksende økonomier, spesielt i Asia. 

– Denne dreiningen er ventet å fortsette i flere tiår, og har allerede kommet til uttrykk gjennom mer stormaktrivalisering. Resultatet er at faren for mellomstatlig krig nå omtales som større enn før, står det i rapporten.

Ifølge Forsvaret innebærer en svekkelse av Norges egentlige førstelinjeforsvar, i form av regler og prinsipper som beskytter småstater fra stormakter som tar seg til rette. I tillegg har spenningen mellom Russland og Vesten spredt seg mer til Norges nærområder de siste årene.

– Den største usikkerheten knytter seg likevel til hva som skjer i Russland etter Putin. Et verstefall-scenario for Norge er en regionalisering av verden, der aksepten for at stormaktene kan bruke militærmakt innenfor egne innflytelsessfærer stiger. I så fall vil krav om norske innrømmelser fra stormakter kunne bli langt større enn dem vi møter i dag. I en verden som blir farligere for småstater, vil Norges avhengighet av allierte bli enda større, mener forskerne. 

Hva med alliert støtte?

De tror utsiktene til at Norge vil få alliert støtte er mer usikre.

– Selv om våre allierte har økt forsvarsbudsjettene, USA styrket tilstedeværelsen i Europa og NATO satset på kollektivt forsvar de siste årene, vil økonomiske og demografiske utfordringer gjøre det vanskeligere for europeiske land å prioritere forsvar fremover. Asias vekst vil uansett trekke USA østover, mens ringvirkningene av stater som kollapser i Afrika fremstår som den mest sannsynlige sikkerhetsutfordringen for Europa på sikt. Dagens sprikende trusselbilde vil derfor trolig vedvare, mens nasjonalistiske strømninger utgjør en ny trussel for samholdet i Nato. Alliansen vil trolig overleve, men samtidig utvikle seg i retning av å bli et rammeverk for koalisjoner av villige, også for kollektivt forsvar.

Ifølge rapporten vil Norges største utfordring med dagens trender være å redusere tvilen rundt alliert støtte, uten samtidig å øke spenningen i våre nærområder. Denne utfordringen vil imidlertid ikke forsvinne av seg selv, fordi usikkerheten rundt våre alliertes vilje og evne til å komme Norge til unnsetning kan bli enda tydeligere med tiden.

Mer nordisk samarbeid 

– I dag fremstår tettere nordisk samarbeid som det beste alternativet for å redusere usikkerheten rundt alliert støtte, fordi interessene er så sammenfallende og risikoene relativt små. Norden kan også være en mulig løsning i situasjoner som er for store for Norge, men for små for Nato.

Om du ønsker å vite mer om hva forskerne har konkludert med kan du lese hele rapporten her.