Færre mener det er nødvendig med et forsvar

65 prosent mener det er svært nødvendig med et forsvar. Det er ned ni prosentpoeng fra 2017, og ned tre prosentpoeng fra i fjor. Med årets tall er man tilbake på nivået fra 2013 – året før Russland annekterte Krimhalvøya. 

Det viser tall fra Forsvarets innbyggerundersøkelse for 2019. Den gjennomføres årlig og kartlegger befolkningens syn på Forsvaret. Undersøkelsen er blitt gjennomført siden 2011, og målgruppen for undersøkelsen er norske innbyggere over 18 år. 

Færre mener dermed at vi trenger et forsvar. Det rimer dårlig med hvordan sikkerhetsbildet beskrives. 

– Verden er blitt farligere, sa Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg til Forsvarets forum i 2018.

– Vi som har Russland som nærmeste nabo, ser at aktiviteten øker og at relasjonene mellom Russland og USA og Russland og Nato er tilspisset. Vi ser også at den russiske aktiviteten har vært mer tilspisset mot oss, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen tidligere i år.

Forsvarets forum har spurt Forsvarets ledelse hvorfor færre mener vi trenger et forsvar. Talsperson Per-Thomas Bøe viser til analysen i innbyggerundersøkelsen. 

– Når det gjelder den konkrete nedgangen, så er det ikke Forsvarsstabens oppgave å svare på hvorfor befolkningen rapporterer som den gjør, sier han. 

– Det som derimot er tydelig og som forsvarssjefen har vært meget klar på i sine taler, er at man ser en forverret sikkerhetspolitisk situasjon, i tillegg til økte krav fra Nato. 

– Disse faktorene stiller høyere krav til Forsvaret.

Det som er tydelig, er at man ser en forverret sikkerhetspolitisk situasjon

Ingstad trekker ned

Til tross for at færre mener det er viktig med et forsvar, viser undersøkelsen at befolkningens inntrykk av Forsvaret er omlag like godt i 2019 som i fjor. 

56 prosent har et ganske/meget godt inntrykk av Forsvaret. Det er tre prosent lavere enn i fjor. 15 prosent har et litt/svært dårlig inntrykk. 

Befolkningen i Trøndelag er mest positiv, mens inntrykket er svakest blant innbyggere som bor på Sør- eller Vestlandet.

Undersøkelsen viser også at vesentlig flere har lagt merke til mediesaker hvor Forsvaret blir nevnt. Disse mediesakene oppfattes som betraktelig mer negative for Forsvaret enn tidligere år. Av mediesaker som nevnes, oppgir svært mange KNM Helge Ingstad. Seksuell trakassering er også blant sakene mange nevner, en sak Forsvarets forum satte søkelyset på i fjor.

Allmenn verneplikt

Seks av ti innbyggere synes Forsvaret er for lite i forhold til de oppgavene det skal utføre. To av ti mener Forsvaret er passe stort, og svært få mener det er for stort. Menn mener i større grad at Forsvaret er for lite, sammenliknet med kvinner. Og i de tre nordligste fylkene finner vi størst andel innbyggere som mener at Forsvaret er for lite.

Befolkningen har også betydelig mindre godt inntrykk av Sjøforsvaret, noe som mest sannsynlig skyldes forliset av KNM Helge Ingstad.

Inntrykket av Nato er styrket det siste året, ifølge undersøkelsen. Syv prosent flere har et godt inntrykk av Nato. Det kan tilskrives Nato-øvelsen Trident Juncture.

Norske soldater vurderes godt av hele befolkningen, uavhengig av kjønn, alder og utdanning. Resultatene har vært relativt stabile i flere år, og inntrykket har heller ikke endret seg det siste året. Ifølge undersøkelsen synes 73 prosent at den vedtatte vernepliktsordningen som likestiller kvinner og menn bør beholdes.

Det er Forsvarets mediesenter som har ansvar for undersøkelsen, mens Kantar TNS har utført den. 4062 nordmenn over 18 år er spurt, og de svarte i tidsrommet fra 8. til 31. mai i år.