Traff elev med skarpskytterrifle- brukte sikteplaten feil, ifølge rapport

8. mai i år ble en ansatt i Etterretningsregimentet skutt på skytefeltet på Setermoen med en skarpskytterrifle av typen HK417. 

Feil bruk av siktet, mange roller på én person og manglende risikovurdering er identifisert som mulige årsaksforklaringer.

Vedkommende som ble skutt ble truffet i høyre overarm og i brystregionen. Der ble det også brist i et ribbein. Begge steder fikk vedkommende inngangs- og utgangssår.

I slutten av august leverte en undersøkelsesgruppe ved Hærens våpenskole rapport etter hendelsen. Både politiet og Havarikommisjonen driver sine egne undersøkelser av hendelsen.

Gruppen i Hæren mener de har funnet en sannsynlig årsaksforklaring til hendelsen, og peker på tre elementer: 

• Brukerfeil.
• Et sikkerhetsapparat som ikke fanger opp kompetansemangel eller kontrollerer aktiviteten opp mot sikkerhetsbestemmelser.
• At det ikke er prosedyrer for å godkjenne befal som ikke har kvalifikasjonene som trengs for den planlagte aktiviteten. 

Mannen som skjøt er blitt forelagt rapporten og hovedtrekkene i denne saken av Forsvarets forum gjennom sin advokat. Han ønsker ikke å kommentere saken på nåværende tidspunkt.

Overskyting

Ulykken skjedde da fem elever deltok på patruljenærstridskurs på Setermoen. Der skal laget lære å fungere under varierte forhold. På kursets nest siste dag skulle øvelsesledelsen gjennomføre en såkalt overskyting av patruljen, går det fram av rapporten. 

Overskyting betyr at det er mennesker mellom skytteren og et mål, og at skuddene går over dem. Det skal gi elevene erfaring i hvordan det oppleves å bli skutt mot av en fiendtlig skarpskytter. Dessuten skulle de øve seg på å finne ut hvor skarpskytteren befant seg.

Skarpskytteren lå i dette tilfellet rett i overkant av 400 meter unna elevene, går det fram av rapporten. Skytteren begynte å skyte, og varierte siktepunktet lavere og lavere mot deltakerne. Vedkommende trodde avstanden prosjektilet passerte på var 16 meter til å begynne med, og reduserte skrittvis ned til det han trodde var 8 meter. 

I realiteten var avstanden en tidel av det skytteren trodde, altså 1,6 meter til å begynne med. Deretter ned til 0,8 meter, som var siktepunktet da eleven ble truffet, går det fram av rapporten.

«Feil bruk av sikteplaten er hovedårsaken til at ulykken oppsto. Skytteren tror han skyter med 40 MIL margin (16 meter), men skyter anslagsvis med 4 MIL margin. Dette tilsvarer 1,6 meter», står det i rapporten. 

Ikke risikovurdering

Undersøkelsesgruppen har gjennomgått planleggingen og gjennomføringen av aktiviteten. Den trekker fram noen elementer som ble gjort på en god måte. Det var mange instruktører i forhold til elever og daglige møter med evaluering. Behandlingen av den skadde ble omtalt som «eksemplarisk» av ambulansepersonellet da ulykken først var ute. 

Det er likevel flere faktorer som kan ha medvirket til hendelsen. 

Det ble ikke laget en egen risikovurdering (ORM) for aktiviteten. De gjenbrukte en vurdering som var gjort for et tidligere kurs, selv om vær, føre og lys hadde endret seg. Standpunktet for elevene var dessuten mye lavere enn ved det tidligere kurset. Forsvarets forum har ikke lykkes i å få klarhet fra undersøkelsesgruppen i om det er snakk om det faglige standpunktet eller hvor elevene oppholdt seg i terrenget.

Overskyting var bare ett underpunkt i den gamle vurderingen, og det var i liten grad risikovurdert. 

Sjelden aktivitet

Overskyting er en aktivitet som gjennomføres sjelden i avdelingen, ifølge samtaler undersøkelsesgruppa har gjennomført. 

Sikkerhetsvurderingen ble ikke «operasjonalisert godt nok» hos øvingsledelsen eller elevene. Helt konkret innebærer det at to av instruktørene, deriblant skytteren oppgir at de bare fikk vurderingen muntlig. Elevene fikk den ikke i det hele tatt, ifølge rapporten. 

Flere av punktene i Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet (UD 2-1) ble ikke fulgt eller risikovurdert. 

Skytter hadde mange roller

Skytteren hadde mange roller: hovedinstruktør, fungerende øvingsleder, skyteleder, sikkerhetsleder, sikkerhetskontrollør, skytter og spotter. Det kan ha påvirket konsentrasjonen og stressnivået under skytingen, står det i rapporten. 

Vedkommende var ikke dokumentert kvalifisert som instruktør for patruljenærstridskurs. Dette var ikke kompanisjefen, som var ansvarlig for gjennomføringen, klar over. 

Det står at skytteren har åtte års erfaring i militæret. To av disse har han vært befal. Han har selv sagt at han har lang erfaring innenfor våpen og patruljetjeneste, går det fram av rapporten. 

Kontrollskjøt et annet sted

Når man skal skyte på over 400 meter, kan små marginer få store utslag. Det er flere faktorer knyttet til selve skytingen som kan ha bidratt til ulykken.

Før den skarpe overskytingen med elever, kontrollskjøt skytteren skarpskytterrifla et annet sted på skytebanen enn der aktiviteten skulle gjennomføres. 

Kontrollskytingen ble gjort ved at skytteren festet en redusertskive på et tre 170 meter unna og skjøt 2–3 skudd mot den. En redusertskive er en slags blink tilpasset en gitt avstand, for å sjekke at siktet fungerer.

Det står i rapporten at det var «utfordrende å se en nøyaktig samling» på redusertskiven, og at skytteren derfor skjøt fire skudd i bakken i nærheten av skiven. En kontrollør beskrev at treffene var på samme sted, etter å ha sett på det med en avansert kikkert. Redusertskiven ble ikke kontrollert.

Utfordringen med dette er at de ikke fikk vurdert spredningen på skuddene. Kontrollskytingen ble dessuten gjort på en annen avstand og et annet sted enn overskytingen.

Brøt bestemmelser

Det ble ikke satt inn en spotter til å hjelpe skytteren under skytingen. 

Det er også en sikkerhetsmargin på 40 milliradiner (MIL) for skytterens utdanningsnivå. Milliradin er et uttrykk for vinkelmål, og brukes for å kompensere for kulebanen. I dette tilfellet tilsvarer 40 MIL at skuddet skal gå 16 meter over elevene.

Skytteren brøt sikkerhetsbestemmelsen om å ikke skyte nærmere enn det han trodde var 40 MIL. I realiteten skjøt han på 4 MIL, eller 1,6 meter. Deretter reduserte han avstanden til 3 MIL og så 2 MIL, eller 0,8 meter, før eleven ble truffet.

Undersøkelsesgruppa har vurdert om det er utfordringer knyttet til våpenet som kunne ha bidratt til ulykken. Det står at mantelfjerning skal gjennomføres etter cirka 500 skudd. Det er ikke loggført at det har skjedd. Våpenet er loggført med 654 skudd siden siste konfigurasjonsendring. 

Manglende mantelfjerning kan øke våpenets egenspredning og treffpunktavvik.

I etterkant av ulykken fikk en person status som mistenkt i saken. Politiet mente det hadde vært uforsiktig omgang med skytevåpen. 

Forsvarets forum har kontaktet politiet med spørsmål knyttet til undersøkelsesgruppas rapport i flere omganger. Disse er ikke blitt besvart. 

Også Havarikommisjonen har besluttet å undersøke hendelsen.