– Et uforutsigbart USA

I tråd med dette synet krever Trump at USAs allierte i mye større grad må sørge for egen sikkerhet

Samtidig er Trump i motsetning til nesten alle sine forgjengere lite opptatt av å spre liberale verdier. I stedet tror han at verdenspolitikken med fordel kan ordnes gjennom direkte dialog og forhandlinger med autokrater som Putin. Mye tyder derfor på at han er åpen for at interessesfærer på nytt kan bli en viktig del av internasjonal politikk. Selv om nøkkelmedarbeidere i Trump-administrasjonen i senatshøringer har forfektet et tradisjonelt syn på Nato og forholdet til Russland, har presidenten et så kritisk syn på kollektive ordninger at Nato-samarbeidet står overfor større usikkerhet og indre utfordringer enn ved noe tidligere maktskifte i Washington. Og det dreier seg om mye mer enn et krav om bedret byrdefordeling. For en småstat som Norge fremstår Trumps kritiske holdning til kollektive ordninger og troen på en lederpreget dialog med Putin som ytterst bekymringsfull. Et svekket Nato, gjeninnføring av interessesfærer og økende vekt på sikkerhetspolitisk selvhjelp er for Norge et tilnærmet skrekkscenario. Man kan håpe at Trump lytter til sin forsvarsminister, men for Norge er det nå helt nødvendig å forberede seg på at presidenten ikke gjør det.

Det dreier seg om mye mer enn et krav om bedret byrdefordeling

I samsvar med ønsket om å løsne båndene til de forpliktende ordningene har Trump også en restriktiv holdning til internasjonale militære engasjement, med mindre vitale nasjonale interesser står på spill. Trump ønsker å øke USAs militære slagkraft, men hovedargumentet er at dette vil gjøre behovet for militære engasjement mindre nødvendig. Han gjør riktignok et unntak for bekjempelsen av IS, men hans grunnholdning innebærer at USA vil avfinne seg med Russlands økte rolle i Midtøsten og at Assad blir sittende.

Trump tillegger åpenbart en sterk og handlingsorientert ledelse stor vekt. Dette har vært hans hovedkriterium i valg av regjeringsmedlemmer, og det danner mye av forklaringen på hans positive holdning til Putin. Når hans utenriksminister Tillerson samtidig har store kunnskaper om og sterke bånd til Russland, blir det spennende å se hvordan forholdet mellom USA og Russland vil utvikle seg. Et bedret forhold kan være positivt også for europeisk sikkerhet, men en tilnærming som mangler ankerfeste i de kollektive ordningene, kan fort ha den motsatte konsekvens.

Mange hevder at USAs maktposisjon har blitt svekket under den avtroppende presidenten. Jeg tror den historiske dommen over Obama vil bli blandet. Trolig vil han få anerkjennelse for sin analyse av verdenspolitikken og sin realistiske vurdering av USAs internasjonale rolle. Å bedre balansen mellom ressurser og forpliktelser var hans hovedmålsetning. Den har han nådd, men i implementeringen av en krevende utenrikspolitikk skapte presidentens ubesluttsomhet et inntrykk av maktpolitisk retrett og åpninger for USAs geopolitiske motstandere.