Nyheter
Mener mer penger til langtidsplanen kan føre til «luftslott»
I løpet av våren presenteres en revidert utgave av langtidsplanen som blir mindre ambisiøs enn dagens plan.
For mindre enn to år siden ble langtidsplanen for forsvarssektoren presentert. Da Stortinget enstemmig vedtok planen var prislappen på 1635 milliarder kroner.
Det er fortsatt den samme summen som staten har satt av til å bygge opp Forsvaret de neste ti årene. Men prislappen dekker ikke innholdet i planen.
– Halvannet år inn i gjennomføringen av langtidsplanen står vi i en situasjon hvor det er ubalanse mellom ambisjoner i planen og pengene vi la til grunn at vi skulle bruke på å møte disse ambisjonene, skriver forsvarsminister Tore O. Sandvik i en e-post til Forsvarets forum.
Ifølge han koster planen fra 2024 mer på grunn av kraftig prisvekst og økte leveringstider på forsvarsmateriell, nye krav til medlemslandene fra Nato og en teknologisk utvikling som skyter fart.
– Ambisjonene i Forsvarsløftet utfordres. Det handler ikke bare om penger men også om hvordan vi best utnytter ressursene, skriver Sandvik.
– Krevende
Derfor jobbes det i disse dager med en revidert og nedskalert versjon av langtidsplanen. I tett samarbeid med Stortinget gjennomgås hele den gjeldende planen med lupe.
– Regjeringen ønsker å videreføre dialogen med Stortinget om den videre utviklingen av Forsvarsløftet, herunder prioriteringer, ambisjonsnivået og eventuelle justeringer i den økonomiske rammen. Regjeringen vurderer at Norges forsvarsevne er best tjent med en langtidsplan med en bred forankring i Stortinget, skriver Sandvik.
Nå letes det etter smartere og mer effektive måter å løse situasjonen på.
– Som en del av reprioriteringen ser vi nå på hvor mye mer det vil koste å opprettholde ambisjonen i planen slik den lå, og hvordan vi bør håndtere nye behov siden planen ble lagt fram, skriver Sandvik.
Han legger ikke skjul på at det vil bli en utfordrende jobb fremover.
– Reprioriteringen vil innebære krevende avveininger og prioriteringer for både regjering og Stortinget, skriver forsvarsministeren.
En oppdatert versjon av langtidsplanen vil komme i løpet av våren. Forsvarsdepartementet og Sandvik holder kortene tett til brystet enn så lenge om hva som kan skje med planen.
Det er etter det Forsvarets forum forstår ikke utenkelig at nytt og omfattende materiell som Forsvaret ikke har hatt tidligere, kan måtte vike.
Anbefalinger fra forsvarssjefen
Forsvarsministeren sier at de i november i fjor ba forsvarssjef Eirik Kristoffersen om hans vurderinger rundt den oppdaterte langtidsplanen.
Kristoffersen sier til Forsvarets forum at han har gitt flere innspill til den oppdatere utgaven av planen.
– Vi må se på helheten i planen jevnlig og derfor er jeg glad for at den kontinuerlige langtidsplanleggingen skjer nå. Vi er godt integrert fra forsvarssiden med jobben som departementet gjør, sier Kristoffersen.
Han forteller at han har kommet med flere konkrete anbefalinger.
– Hvis jeg blir spurt så kan jeg være veldig tydelig på hva jeg har anbefalt, sier generalen.
I likhet med forsvarsministeren vil ikke Kristoffersen si noe om hvilke innspill han har gitt.
Like mye aktivitet
I en kronikk i Forsvarets forum i fjor høst skrev Kristoffersen at løsningen ikke var mer penger. Det budskapet har ikke endret seg.
Forsvarsbudsjettet utgjør 3,5 prosent av BNP, som er Natos krav til medlemslandene.
– Å be om mer enn 3,5 prosent vil sannsynligvis være å bygge noen luftslott. Dette dekker gapene i Forsvaret, men er også rett i forhold til fremtidige investeringer. Men hvis Russland skulle vinne fram med sin angrepskrig i Ukraina, da er ikke 3,5 prosent nok, sier han.
I desember skrev Forsvarets forum at Luftforsvaret prioriterer et større trøkk rundt F-35 og P-8, som gjør at det blir mindre aktivitet i andre avdelinger.
Forsvarssjefen sier at det i år – som i fjor – blir prioritet å bygge beredskap. I år er planen omtrent like mye øving og trening som i fjor.
– Hvor lenge er mannsminnet? Hvis vi går ti år tilbake så vil vi oppleve at aktiviteten nå er betydelig høyere, men aktivitet var kanskje litt høyere i 2024 enn det blir i 2026, sier Kristoffersen.
