Nytt om navn
overvåkning
Anker dom om masseovervåking
Stiftelsen Tinius anker dommen fra Oslo tingrett som ga staten medhold i at Etteretningstjenesten kan overvåke folks elektroniske kommunikasjon.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Oslo tingrett har gitt en «for overfladisk vurdering» av den nye etterretningslovens konsekvenser for kildevernet og pressefriheten, mener stiftelsen Tinius.
De har dermed valgt å anke dommen som ga staten medhold i at Etterretningstjenesten (E-tjenesten) kan overvåke folks elektroniske kommunikasjon.
– Vi anker fordi vi mener at dommen har vesentlige svakheter og at den ikke går inn i de områdene vi er særlig opptatt av. Det gjelder forståelsen av journalistisk arbeidsmetode og de mulighetene ny teknologi gir for overvåking, sier daglig leder Kjersti Løken Stavrum i Stiftelsen Tinius.
– Men først og fremst anker vi fordi saken er så prinsipielt viktig. Den må derfor vurderes av en høyere rettsinstans.
Stiftelsen er største eier i mediekonsernet Schibsted, som blant annet eier VG og Aftenposten.
Dersom tingrettens dom blir stående, vil det svekke rettsvernet for alle i Norge, mener styreleder Ole Jacob Sunde.
– Også vi mener at vi trenger en effektiv etterretningstjeneste, men vi må sikre et sterkt vern av pressefrihet og personlig informasjon som en bærebjelke i et liberalt demokratisk rettssamfunn, sier han.
Stiftelsen Tinius gikk i fjor vår til søksmål mot staten om etterretningstjenesteloven. Saken ble behandlet i retten i desember 2024. Dommen kom i mars.
Loven har allerede trådt i kraft og innebærer at Etterretningstjenesten kan samle inn elektronisk kommunikasjon som krysser landegrensene.
Det omfatter også i de fleste tilfeller kommunikasjon innad i Norge i og med at kommunikasjonen av tekniske årsaker som regel går via utlandet.
Stiftelsen mener at loven i realiteten innebærer en vilkårlig masseovervåking av personer i Norge.