overvåkning
Anker dom om masseovervåking
Stiftelsen Tinius anker dommen fra Oslo tingrett som ga staten medhold i at Etteretningstjenesten kan overvåke folks elektroniske kommunikasjon.
Oslo tingrett har gitt en «for overfladisk vurdering» av den nye etterretningslovens konsekvenser for kildevernet og pressefriheten, mener stiftelsen Tinius.
De har dermed valgt å anke dommen som ga staten medhold i at Etterretningstjenesten (E-tjenesten) kan overvåke folks elektroniske kommunikasjon.
– Vi anker fordi vi mener at dommen har vesentlige svakheter og at den ikke går inn i de områdene vi er særlig opptatt av. Det gjelder forståelsen av journalistisk arbeidsmetode og de mulighetene ny teknologi gir for overvåking, sier daglig leder Kjersti Løken Stavrum i Stiftelsen Tinius.
– Men først og fremst anker vi fordi saken er så prinsipielt viktig. Den må derfor vurderes av en høyere rettsinstans.
Stiftelsen er største eier i mediekonsernet Schibsted, som blant annet eier VG og Aftenposten.
Dersom tingrettens dom blir stående, vil det svekke rettsvernet for alle i Norge, mener styreleder Ole Jacob Sunde.
– Også vi mener at vi trenger en effektiv etterretningstjeneste, men vi må sikre et sterkt vern av pressefrihet og personlig informasjon som en bærebjelke i et liberalt demokratisk rettssamfunn, sier han.
Stiftelsen Tinius gikk i fjor vår til søksmål mot staten om etterretningstjenesteloven. Saken ble behandlet i retten i desember 2024. Dommen kom i mars.
Loven har allerede trådt i kraft og innebærer at Etterretningstjenesten kan samle inn elektronisk kommunikasjon som krysser landegrensene.
Det omfatter også i de fleste tilfeller kommunikasjon innad i Norge i og med at kommunikasjonen av tekniske årsaker som regel går via utlandet.
Stiftelsen mener at loven i realiteten innebærer en vilkårlig masseovervåking av personer i Norge.
