DRONER: Kommersielle droner blir ikke brukt taktisk eller operativt i felt, sier Forsvaret. Her ser vi den norsk-utviklede nanodronen «Black hornet».Foto: Frederik Ringnes/Forsvaret
Forsvaret: – Kommersielle droner brukes ikke operativt i felt
Forsvaret kommer ikke til å «svarteliste» den kinesiske droneprodusenten DJI.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Droner fra DJI eller andre kommersielle droner er ikke kjøpt inn til taktisk bruk eller operativ bruk i felt. Det er ikke Forsvarets rolle å vurdere om produsenter skal svartelistes eller ikke, sier talsperson for Forsvaret Thomas Gjesdal til Forsvarets forum.
Annonse
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Orlogskapteinen understreker videre at Forsvaret er bevisste «sikkerhetsperspektivet» når de anskaffer militært utstyr, som for eksempel droner, til taktisk eller operativ bruk.
Han viser til at enkelte avdelinger i Forsvaret har tatt i bruk kommersielle droner for testing samt for «sivile og ugraderte oppgaver».
– Disse opereres i tråd med sivile regelverk, og er underlagt samme begrensninger som annet kommersielt utstyr, sier Gjesdal.
Forsvarets forum har tidligere skrevet om at Det amerikanske føderale forvaltningsorganet «Federal Communications Commission» (FCC) advarer om at dronene fra DJI utgjør en sikkerhetstrussel. Kommisjonær Brendan Carr i FCC har tatt til orde for en svartelisting av produsenten, blant annet på grunn av frykt for deling av sensitiv informasjon til kinesiske myndigheter.
Kongressen forbød det amerikanske forsvarsdepartementet å kjøpe inn og bruke DJI-droner i 2019, mens innenriksdepartementet satte en flåte med DJI-droner på bakken i 2020.
En svartelisting ville i praksis innebære et forbud mot å bruke offentlige midler for å kjøpe droner fra den kinesiske produsenten.
200 millioner kroner
Talsperson Thomas Gjesdal sier at Forsvaret følger sikkerhetsloven når de anskaffer militære materiell som potensielt kan utgjøre en sikkerhetsrisiko.
– Avdelinger i Forsvaret som vurderer innkjøp og operativ bruk av UAV-sensorer må på lik linje med alle andre anskaffelser følge gjeldende lover og regler, inkludert sikkerhetsloven.
– Noen militære kapasiteter vil i enkelte tilfeller kreve ekstra beskyttelse og stiller strengere krav til sikkerhet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets sikkerhetsavdeling rådføres før anskaffelser går til merkantil saksbehandling, sier Gjesdal.
Orlogskapteinen sier at de ikke kan gå ut med detaljer knyttet til antall droner Forsvaret kjøper inn per år. Det er «operativt» og «kommersielt sensitivt».
– Det vi kan si, er at det de siste tre årene er kjøpt inn droner til en totalpris på rundt 200 millioner kroner. Forsvaret har aktive rammeavtaler med leverandørene QinetiQ Target Systems Limited (britisk produsent, journ. anm). og AeroVironment Inc (amerikansk produsent), sier Gjesdal.