Materiell

Noreg har utvikla dronar som står imot jamming

Forsvarets forskingsinstitutt har utvikla dronar som står i mot elektronisk krigføring og sprenger mål både på bakken og i lufta. Møt angrepsdronen Falk.

NORSK ROVFUGL: Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) har utvikla den nye angrepsdronen Falk. Den er laga for å blant anna for å avskjere og takle såkalla jamming og spoofing.

Foto: Forsvarets forskingsinstitutt

Øystein Windstad Øystein Windstad Journalist

Publisert 18.07.2026 - 06:56

Medan Russland sin krig mot Ukraina rasar vidare, har norske forskarar jobba i det stille. Angrepsdronen Falk er utvikla for å takle blant anna jamming og spoofing.

Ei som står i spissen for Forsvaret sitt arbeid med høgteknologiske dronar, er Rikke Amilde Seehuus. Ho er forskingsleiar for autonome system ved Forsvarets forskingsinstitutt (FFI).

– Vi jobbar både med angrepsdronar og dronar for informasjonsinnhenting, seier Seehuus til Forsvarets forum.

Ho er sivilingeniør i industriell matematikk og har doktorgrad i datateknologi og informasjonsvitskap med fordjuping i kunstig intelligens.

FORSKINGSLEIAR: Rikke Amilde Seehuus er forskingsleiar ved FFI.

Sprenger mål i lufta og på bakken

Med blikket vendt mot Ukraina har forskarane ved FFI sitt arbeid ført til blant anna Falk. Dronen er designa til å krasje i høg fart og sprenge både seg sjølv og målet i fillebitar:

– Falk er ein ny x-wing-drone som er endå raskare enn den tidlegare angrepsdronen. Falk er tenkt som ein angrepsdrone mot både luft- og bakkemål, seier forskingsleiar Seehuus.

Tips oss!

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss ein e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med ein av journalistane.

Den første angrepsdrona dei laga heiter Svale. Den er rask, smidig, med fire rotorar og er meir som ein FPV-drone fortel Seehuus.

Det vil seie ein drone som er styrt av pilotar som ser med skjermbriller på hovudet. FPV står for «first person viewer».

– Svale har vi også brukt som angrepsdrone både mot mål på bakken og i lufta, seier Seehuus.

I FART: Angrepsdronen Svale treff eit mål i bevegelse under ein demonstrasjon og test. Dronen kan låse seg til eit mål ved hjelp av tracking-funksjon.

Svale har teknologi som gjer at etter at piloten har peika ut eit mål, treff dronen på eiga hand og på autopilot, også kjent som sluttbanestyring. FFI har utvikla dronesvermen Valkyrie, som er kjøpt inn for testing i Hæren.

Svermen består av fleire Svale-dronar som kommuniserer mellom kvarandre og med overvakingsdronar.

Forvirrar dronar

I krigen mellom Russland og Ukraina har begge sider brukt elektronisk krigføring som får dronane til å bomme. To kjende teknikkar for elektronisk krigføring er spoofing og jamming.

– Når det kjem til jamming: Sjå for deg at nokon står og pratar med kvarandre. Så begynner mange andre å prate høgt like ved og du høyrer masse av det. Det er jamming, forklarer Seehuus.

Altså ei medviten blokkering eller forstyrring av signal.

JAMMESIKKER: Den nyutvikla angrepsdronen Falk blir omtala som jammesikker.

Seehuus fortset:

– Mens spoofing, då prøver du å lure dronane til å høyre noko anna enn det faktiske signalet ved å overdøyve med eit falskt signal som ser ekte ut.

Står i mot elektronisk krigføring

Dette har forskarane ved FFI funne ein veg rundt. Falk og dei andre dronane har system som skal gjere at dei står i mot falske signal:

– Vi jobbar med å gjere dei meir robuste mot jamming og spoofing og gjere dei heilt uavhengige av sattelittbasert navigasjon. Dronane skal kunne vite kor dei er utan satellittbasert navigasjon med ulike navigasjonsløysingar. Sjølv om dei skulle bli usikre på navigasjon.

FLAMINGO: Den FFI-utvikla overvakingsdronen Flamingo identifiserer mål og sender det til angrepsdronar som Svale.

– Vil det seie at dei dronane de utviklar kan treffe, trass i at dei blir utsett for elektronisk krigføring?

– Ja det er målet.

– Er dronane i stand til det, eller er de på veg dit?

– Dei er i stand til det, men eg kan ikkje seie at dei er det under alle forhold. Det kjem an på fleire ting, som vêret, kor godt det er å sjå og terrenget under deg. Dette er ikkje eit problem du nokon gong har løyst hundre prosent, seier forskingsleiar Seehuus.

Auge i lufta

FFI har også utvikla overvakingsdronar som finn mål og kan fungere som eld-leiarar for angrepsdronane.

– Vi har ein prototype som heiter Flamingo. Ein kvadrokopter-drone som vi lenge har brukt for informasjonsinnhenting. Vi har ein versjon av denne som kan droppe tennisballar, seier forskingsleiar Seehuus og fortset:

– Så har vi ein fixed-wing drone vi kallar Hubro. Det er ein FX-10-drone frå selskapet Robot Aviation. Den bygger vi ikkje sjølve, dei andre har vi designa og bygd sjølve, seier FFI-forskaren.

HUBRO: Hubro eller FX10 er bygd av Robot Aviation med programvare utvikla av Six Robotics. Også denne dronen blir omtala som jammesikker.

Overvåkingsdronane kan automatisk finne ulike type mål og objekt:

– Eventuelle funn og deteksjonar blir alltid verifisert av eit menneske, understrekar Seehuus. Både Hubro og Flamingo er ein del av den FFI-utvikla dronesevermen.

Prototypar

Dronane FFI har utvikla og laga er prototypar. Vidare utvikling og produksjon vil eventuelt skje ved at eit privat selskap tek over og rullar dei ut. For at det igjen skal skje må selskapet ha ein avtale med Forsvaret eller eit av våre allierte land sine forsvar.