– Russland har blitt et legitimt hatobjekt i mangel av andre fiender man tør snakke om. Trusselen om immigrasjon fra sør er en større utfordring, mener samfunnsforsker Helge Lurås.
Denne artikkelen er over syv år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– I mange år etter den kalde krigen var Russland ikke noe man snakket åpent om som en mulig trussel. Men i 2014 – etter den russiske annekteringen av Krim – slapp man seg løs i demoniseringen av Russland. Det var nesten som en lettelse for mange, endelig hadde man noen å være mistenksom og fiendtlig overfor. Og er man fiendtlig overfor hvite, kristne russere, slipper man anklager om rasisme og islamofobi, sier Lurås.
Annonse
Forsker Helge Lurås
Lurås har liten frykt for at Russland vil angripe oss. Det stiller seg litt annerledes for naboland med russiske minoriteter. Og det vil, i Lurås sitt perspektiv, kunne skje et framstøt mot deler av Norge i en større kontekst hvor Russland vil sikre sitt territorium i en konflikt med USA. Men en slik russisk-amerikansk konflikt er unødvendig og burde kunne avverges med rasjonell realpolitikk. De ideologiske konfliktene mellom Russland og Vesten er små, og vi bør være glad for at vi i ett grenseområde har en sterk stat å forholde oss til. Vi trenger heller ikke blåse opp en trussel fra russerne for å legitimere en utfordring og et sterkt forsvar i de ressursrike nordområdene, sa han under foredraget.
– Nato har ekspandert sine institusjoner helt inn mot russergrensa, og Vesten har gitt støtte til opposisjonelle krefter i Russland. Men er det noen som tror at Portugal sender soldater om russerne går inn på Baltikum – jeg gjør det ikke, påpeker Lurås.
Han mener det bare er i Øst-Europa det gir noen mening i å regne russerne som en fiende. Og USA kommer til å få sin militære utfordring i Kina/Stillehavsområdet. Der vil ikke Europa kunne spille noen rolle.
Flerkulturell utopi. Immigrasjonstrusselen er det ifølge Lurås ikke politisk korrekt å kjempe mot. Han mener det er forståelig at folk vil emigrere slik de økonomiske forskjellene har utviklet seg. – Men ikkevestlige innvandrere koster statskassa enorme summer, og vi vil etter hvert ikke kunne oppebære den velferden vi har vendt oss til i Norge.
Lurås viser til at befolkningen i Afrika er spådd å vokse fra én til fire milliarder dette hundreåret, og ser på situasjonen som håpløs.
– Migrasjonen vil ikke ta slutt. Jeg tror heller ikke vi klarer å stanse den uten at vi endrer verdiene våre. Det var feil å styrte diktatoren Gadafi, nå må vi selv stanse folkestrømmen. Om Tyrkia letter på grensegjerdet mot Syria, og slipper opp mot Europa, må vi stenge grensene til Tyrkia. Det er bra med en raus og inkluderende innstilling til andre folk og kulturer, men høy innvandring og parallellsamfunn er ikke kompatibelt med vårt levesett. Kristne og muslimer har ei lang konflikthistorie, og det er utopisk på tro at de kan leve sammen i flerkulturell fred og harmoni. Vi bør egentlig avslutte enhver asylbehandling av folk som kommer fysisk til Norge for egen maskin. Ingen av våre naboland er utrygge. Det koster enormt å foreta individuelle vurderinger og er nesten umulig å finne ut av sannhetsgehaltene. Det er heller ikke de som trenger det mest som klarer å komme, påstår Lurås. Han ville foretrukket kvoter gjennom FN hvis vi først skal gi asyl.
