Kvinnene fryktet for konsekvenser av å stå frem

​Anki Gerhardsen jakter eksempler på slett journalistikk for å underbygge egen kommentar om at pressen har gått av skaftet når det kommer til #metoo.

Det finnes eksempler på slett journalistikk når det gjelder dette temaet. Det har NRK allerede eksemplifisert godt gjennom saken «#metoos doble ansikt», saken om hva som egentlig skjedde da den svenske medieprofilen Fredrik Virtanen ble anklaget for voldtekt og seksuell trakassering.

I Pressens faglige utvalgs veileder for samtidig imøtegåelse, skrives følgende under punktet anonymisering: «Hvis sterke beskyldninger er rettet mot ikke identifiserbare objekter, er det heller ikke naturlig å innhente samtidig imøtegåelse».

Så jo, Anki, i dette tilfellet hjelper det at ingen er identifisert.

Det er ingen tvil om at et tilsvar fra mennene, ville løftet saken. Men som vi forklarte Anki på telefon da hun kontaktet oss, har valget om ikke å snakke med de anklagede sine grunner.

Siden hun fortsatt velger å trekke frem Forsvarets forums avsløringer som eksempel, føler vi et behov for å utdype de her.

For det første er Forsvaret et lite miljø. Saken ville ikke blitt til dersom de anklagede mennene ble konfrontert. Da kunne navnet til kvinnene like gjerne vært trykket i artikkelen, for det var ikke av hensyn til folk flest de ble anonymisert – det var for å skåne dem fra miljøet. Kvinnene i saken fryktet for potensielle konsekvenser av det å stå frem, siden flere av de aktuelle mennene fortsatt har lederansvar i Forsvaret.

Men mediene kan naturlig nok ikke la hvem som helst skyte fra hofta, og forsvare det med anonymisering. Tilfellene må også dokumenteres. Så når Gerhardsen skriver at det handler om «å sjekke faktagrunnlaget for alvorlige fortellinger i samfunnet vårt», gir hun inntrykk av at vi ikke har gjort nettopp det. Det er feil. Dette er en sak vi har jobbet med i mange måneder. Vi har snakket med vitner – til hendelsene det dreier seg om og karaktervitner i miljøet, vi har snakket med advokater og psykologer – som har fått taushetsplikten løftet, vi har lest tekstmeldinger, epikriser, e-poster og dagbok, og vi har snakket med saksbehandlerne i fagforeningene.

Vi har med andre ord inngående sjekket faktagrunnlaget for saken.

Å rette søkelyset mot trakassering i Forsvaret er viktig. Enda viktigere ble det da allmenn verneplikt ble innført. Men det er også vanskelig. Vanskelig fordi samholdet og forholdene du bygger i Forsvaret, er tuftet på tillit. Idet du tar til motmæle mot en kultur, setter du deg – som minoritet – i en svært sårbar posisjon. Denne gangen landet vi på at det var viktigere å fortelle om kulturen – en ukultur vi mener vi har dokumentert grundig – enn samtidig imøtegåelse.