Folket, regjeringen og Taliban vil alle ha fred. Det samme vil USA, Russland og Pakistan, som er noen av de sentrale aktørene. Men er det nok, og vil de ha den samme freden?
Et aldri så lite gjennombrudd i forhandlingene om fred i Afghanistan ble rapportert av flere medier i slutten av januar. USA og Taliban har igjennom forhandlinger kommet frem til rammer for hvordan de kan få til en endelig fredsavtale. Er det likevel mulig med fred i Afghanistan etter 18 års krig?
Taliban har relativt høy innflytelse
Er ikke Taliban nedkjempet? I 2003 sa daværende forsvarsminister i USA at «major combat» i Afghanistan var over. Taliban var knust, og det skulle bare ryddes opp. Men slik gikk det ikke. Det anslås at Taliban har relativt høy innflytelse i mer enn halvparten av landets regioner og direkte kontroll på rundt 10 prosent av befolkningen.
Selv om Taliban angriper og holde viktige områder i noen dager, så blir de fortsatt drevet tilbake av den afghanske hær støttet av USA
De kan ha så mye som 60 000 soldater. Spesielt på landsbygden står de sterkt. Regjerningens sikkerhetsstyrker har mistet 45 000 soldater siden september 2014. Samtidig så kontrollerer fortsatt regjerningen alle større byer. Selv om Taliban angriper og holde viktige områder i noen dager, så blir de fortsatt drevet tilbake av den afghanske hær støttet av USA.
Det er på mange måter en fastlåst situasjon der ingen er sterke nok til å få til en avgjørende seier.
Viser vilje til forhandlinger
Den afghanske regjering, under ledelse av president Ashraf Ghani, har siden han ble valgt i 2014, forsøkt å komme i konstruktiv dialog med Taliban og nabolandene om en fredsprosess. Taliban har også vist vilje til forhandlinger. Blant annet gikk flere fra Taliban på forhandlingskurs i Norge i 2015.
Taliban har derimot satt et krav om at de ikke vil forhandle direkte med regjeringen før alle utenlandske styrker har forlatt landet. Regjeringen på sin side ønsker å ha vestlig støtte så lenge som mulig.
Nå har USA gått i direkte dialog med Taliban uten at den afghanske regjering er invitert
USAs president Donald Trump gikk til valg på at han skulle bringe amerikanske soldater tilbake til USA. Afghanistan og Midtøsten var «a total and complete mess». USA burde bruke pengene hjemme i stedet på å sende soldater til fjerne land, sa Trump. Nå har USA gått i direkte dialog med Taliban uten at den afghanske regjering er invitert.
Verdenspoliti
I januar ble USA og Taliban enige om et rammeverk for videre avtaler. Det er vagt. Veldig vagt. En uttalelse fra den amerikanske spesialutsendingen Zalmay Khalilzad skal man likevel merke seg. Det er oppnådd enighet med Taliban om at Afghanistan ikke skal bli et fremtidig fristed for terrorister.
Borte er målet om å skape et demokratisk Afghanistan, rettigheter for kvinner og bekjempelse av opiumvalmuer
Her er nok kjernen i hva presidenten ønsker. Borte er målet om å skape et demokratisk Afghanistan, rettigheter for kvinner og bekjempelse av opiumvalmuer. Noe som heller ikke var på tale da USA angrep Afghanistan etter 11. september 2001, men som først kom inn da verdenssamfunnet engasjerte seg tungt i landet.
Ideen om en fredsavtale med Taliban har skapt mye kritikk internt i USA, også innad i det republikanske partiet. Skille går imellom dem som vil ut så fort som mulig, og som mener USAs rolle som verdenspoliti er bortkastet.
Den andre siden mener Afghanistan er en av frontlinjene i kampen mot terror. Trekker man seg tilbake, flytter man bare frontlinjen til USA, mener de. Da er det bedre å kjempe i terroristenes bakhage.
Hva med IS?
Så hva kan vi forvente? Foruten sivilbefolkningen, som sjelden har noe de skulle ha sagt, ser det imidlertid ut til at krigstrettheten er sterkest blant støttespillerne til den afghanske regjeringen. Uttalelser om uttrekning styrker Talibans moral da de bare kan vente mens de fortsetter sin geriljakrig. Det var slik Nord-Vietnam både kjempet mot USA og forhandlet på samme tid. De brøt avtalen og erobret makta i hele landet da USA var ute.
Den islamske stat forsøker å få fotfeste i Afghanistan
En annen trussel har derimot oppstått som kan øke Talibans vilje til kompromiss. Den islamske stat forsøker å få fotfeste i Afghanistan. Ingen andre støtter IS, men i kampen mot hverandre er det en fare for at IS vokser.
Et styre der Taliban blir representert vil medføre en usikker tilværelse for den afghanske befolkning. Fra Talibans områder håndheves sharia-lov strengt. Kvinner forlater sjelden hjemmet, og hvis de må, så er de tildekket. Musikk har vært forbudt, og det er 40 piskeslag for å se en Bollywood-film.
Vil de som bor i de større byene, akseptere dette? Vil Taliban akseptere en todelt stat med ulike regler i ulike områder? Og det største spørsmålet, hvordan kan man være sikre på at Taliban overholder sin del av avtalen om ikke å være base for terrorister etter at utenlandske styrker har trukket seg ut?
Spørsmålene er flere enn svarene. Vanligvis vil det si at en løsning er langt unna. Men det er vanligvis.
Nå vil Trump ut. Neste presidentvalg er høsten 2020.
