En styrket hær

​Landets øverste operative sjef, Generalløytnant Rune Jakobsen, sier vi vil ha problemer med å forsvare oss til alliert hjelp kommer. Da er det trolig også lite vi kan bidra med i en eventuell gjenerobring av tapt territorie eller til alliert innsats andre steder. Kanskje Forsvarssjefens råd vil svare på denne fundamentale utfordringen?

Stresstest av Forsvaret

Forsvarssjefen har fått frie tøyler i sitt mandat, men er spesielt bedt om å se på robusthet, reaksjonsevne og utholdenhet. Robusthet er det motsatte av sårbarhet. Begge brukes for å beskrive hvilke konsekvenser påkjenning og stress kan gi for et system. Forsvarets normaltilstand er fredstidsoppgaver og er dimensjonert for det. Enhver situasjon som endrer normaltilstanden stresser systemet. Plutselige oppdrag i utlandet, jamming av GPS-signaler eller unormal russisk øvelsesaktivitet påfører Forsvaret stress. 

...hvis Norge plutselig må respondere på en fundamental trussel, vil det føre til enormt stress og påkjenning.

Det meste av moderat stress har vi planer for og håndterer svært godt. Det er normalt begrenset i tid, intensitet og medfører sjelden tap av personell og materiell. Dersom intensiteten derimot stiger til et nivå vi ikke er dimensjonert for, vil stress og påkjenning før eller senere føre til en kollaps. Oppgavene kan rett og slett bli for store. Det tyske angrepet på Norge i 1940 ble for stort og førte til kollaps. Verken regjeringen eller Forsvaret var forberedt eller dimensjonert for å gjøre det som befolkningen forventet – å sikre vår fred og frihet.

Tid er viktig

Reaksjonsevne beskriver hvor lang tid det går fra ordre til handling. En politipatrulje som er ute på oppdrag vil umiddelbart respondere på en henvendelse fra en bekymret borger. Et jagerfly som står på noen minutters beredskap vil kunne respondere tidsnok til å avskjære et russisk nærgående fly. 

Grensevakten vil kunne reagere umiddelbart dersom den oppdager at uvedkommende er på veg inn mot grensen. Politipatruljen, jagerflyet og grensevakten har trening, utrustning og beredskap dimensjonert for å håndtere «vanlige» utfordringer. Blir utfordringene større kreves større styrker og det tar det mer tid. De viktigste faktorene er treningsstandard, personell og materielltilgjengelighet. Det er derfor Forsvaret er i meget god stand til å løse oppgaver i det lavere konfliktspennet, men dårligere i stand til å løse de mest krevende oppgavene. Det er en bevisst vurdering at ikke hele Forsvaret skal være klart til enhver tid. Det ville kostet for mye.

Satt ut av spill

Utholdenhet beskrives i denne kontekst hvor lenge Forsvaret evner å løse sine oppgaver. Selv om evnen til å tåle stress og påkjenning kan være høy innledningsvis, vil energien ikke være evigvarende. Det som i militærteori beskrives som kulminasjonspunktet er det tidspunktet en militær styrke lenger ikke er i stand til å løse sine oppgaver. Soldatene kan være utmattede, skadet eller drept. Ammunisjon og drivstoff kan være brukt opp. Materiell kan være ødelagt eller satt ut av spill og ledere kan ha mistet troen. Den beste måten å forlenge kulminasjonspunktet på, er å ha en god logistikk og tilgang på reservemateriell- og personell. Logistikken sørger for etterforsyning av ammunisjon, vann og mat. Uthvilt personell gjør underverker i en avdeling som ikke har sovet eller spist på dager og uker. Nytt materiell kan erstatte ødelagt. Tradisjonelt sett kan man enten rotere komplette avdelinger i fronten eller man kan rotere enkeltpersoner og materiell. Uten tilstrekkelig logistikk og reserver vil en hvilken som helst avdeling nå sitt kulminasjonspunkt etter få dager. 

Jeg håper Forsvarssjefens råd innebærer en styrking av Hæren og den tilhørende logistikken.

Når det skjer er den som mest sårbar for fiendtlig påvirkning og kan stå i fare for å bli utslettet. En kulminert avdeling gir heller ikke spesielt godt handlingsrom for beslutningstagerne. 

Logistikk og transport

Dagens landmakt har høy kvalitet og løser sine oppgaver i normalsituasjonen på en utmerket måte. Med mulighet til å tilpasse trening, personell og materiell til en kjent oppgave som skal løses stresser det lite. Derimot, hvis Norge plutselig må respondere på en fundamental trussel, vil det føre til enormt stress og påkjenning. Det er få avdelinger i Hæren som er tilgjengelig med substansiell kampkraft i løpet av timer. Det er i tillegg behov for å transportere store mengder mennesker og materiell fra Hærens baser til et innsatsområde. Enten det er internasjonal eller nasjonal innsats er det behov for strategisk mobilitet, ved hjelp av fly, tog, båt og langs landeveien. Logistikksystemet må derfor være dimensjonert for samme utfordringer som de styrkene som skal transporteres.

En brigade til

 Jeg håper Forsvarssjefens råd innebærer en styrking av Hæren og den tilhørende logistikken. Forsvarssjefen bør videreføre den mekaniserte brigaden og anskaffe en tilstrekkelig mengde stridsvogner. Dette vil fylle et hull i dagens struktur og gjøre den mekaniserte brigaden mer robust. I tillegg bør Hæren begynne å eksperimentere med nye kapasiteter som langtrekkende missiler, ubemannede systemer og kunstig intelligens. Her må nye konsepter og teknologi utvikles sammen med våre nærmeste allierte. Videre bør Forsvarssjefen etablere en brigade til. Begge brigadekommandoene bør utelukkende fokusere på å planlegge og lede operasjoner i et fellesoperativt og multinasjonalt miljø og ha minst mulig andre gjøremål som stjeler fokus. Den oppryddingen kan Hæren selv gjøre.

Materiell og kampkraft

En dobling av Hærens kampkraft innebærer anskaffelse av nytt materiell. Her står man overfor to valg. Enten å lage to identiske brigader med samme type materiell eller å velge en annen innretning for brigaden i sør. Jeg tror ingen av de er spesielt mye billigere enn den andre. Det er mulig å se på andre nasjoner og tenke seg et hjulgående system. Fordelen er både taktisk og strategisk mobilitet, mens svakheten er at det gir begrensinger i ildkraft og beskyttelse og at det krever understøttelse av flere systemer. I hver brigade bør det være en stående hurtig reaksjonsstyrke som er gripbar både for nasjonale og internasjonale oppdrag innenfor 24 timer. 

En økning til to prosent av BNP betyr rundt 15-20 milliarder kroner mer hvert år. 

De øvrige avdelingene bør kunne være klare på en uke. En slik styrking vil kreve betydelig økning av både vernepliktige og ansatte, et ytterliggere skille mellom utdannings- og stående avdelinger, investering i materiell og infrastruktur og mer trening og øving. En økning til to prosent av BNP betyr rundt 15-20 milliarder kroner mer hvert år. Hæren koster i dag fem milliarder kroner årlig. En økning til toprosent-målet gir rom for å styrke Hærens robusthet, reaksjonsevne og utholdenhet. Det vil bidra til at vi bedre klarer å forsvare oss selv til allierte kommer og gjøre oss i stand til å operere sammen med allierte, enten i gjenerobring av Norge eller andre steder. Og fortsatt vil det være godt med penger igjen til å styrke andre deler av Forsvaret.