Dansk etterretning: Frykter våpen og teknologi fra krigen i Ukraina kan havne i gale hender

I likhet med vår egen etterretningstjeneste, publiserer også danske Forsvarets Efterretningstjeneste hvert år sin årlige åpne trusselvurdering. Årets åpne vurdering av de viktigste ytre forhold og strategiske aktører, som utgjør en trussel eller risiko for Danmark og ivaretakelsen av danske interesser, ble publisert like før jul.

– Krigen i Ukraina har mer enn noen annen krise i de seneste tiår gjort sikkerhetspolitikk nærværende for mange. Vi opplever en stor erobringskrig i Eurpa, og et Russland som forsøker å påvirke oss ved å true, avbryte energiforsyningen og spre falsk informasjon, skriver fungerende sjef for den danske militære etterretningstjenesten, Svend Larsen i sitt forord.

– Danmark og Vesten står overfor en langvarig konflikt med Russland, hvor Russland vil bruke mange forskjellige midler til å skape frykt og usikkerhet i våre land. Russland ønsker som utgangspunkt ikke en krig med Nato, men Russlands atferd har endret den sikkerhetspolitiske situasjon på mange måter, som får stor betydning for Danmark i de kommende år, fortsetter han.

Et av temaene som tas opp i den 76 sider lange rapporten - som dermed er dobbelt så lang som sitt norske motsvar - er våpenspredning, som følge av at flere aktører får bedre tilgang til moderne våpenteknologi, blant annet på grunn av krigen i Ukraina, men også fordi teknologiene generelt blir mer utbredt.

Den danske etterretningstjenesten skriver at vestlige land har vanskelig for å håndheve sanksjoner og eksportkontroll for høyteknologiske komponenter, som både anvendes til militære og sivile formål.

– Det gjelder blant annet mikrochips, sensor- og droneteknologi. Mange av de missilene som Russland har brukt i krigen mot Ukraina, har for eksempel vist seg å inneholde høyteknologiske komponenter av vestlig opprinnelse, som det ikke har vært tillatt å eksportere til Russlands militærindustri. Det er mulig at eksempelvis Iran vil hjelpe Russland med å erverve komplette eller komponenter til avanserte våpen som missiler eller luftforsvar, heter det i rapporten.

Kriminelle og terrorister

Ikke siden krigene på Balkan i 1990-årene har så mange - også moderne og vestligproduserte - våpen vært i omløp og brukt i en krig i Europa, som under krigen i Ukraina. Krigen medfører en risiko for utilsiktet spredning av vestlige moderne våpensystemer, som er blitt donerte til Ukraina, mener Forsvarets Efterretningstjeneste.

– Spredning av mindre våpen og annen teknologi fra krigen i Ukraina kan skape sikkerhetsutfordringer i Europa på lengre sikt. Det gjelder for eksempel håndvåpen, sprengstoff, bærbare antiluftmissiler og panservernvåpen. Inntil videre er det dog kun sett materiell som har falt i hendene på russiske styrker, står det i UDSYN 2022.

Forsvarets Efterretningstjeneste mener det er sannsynlig at kriminelle nettverk i og nær Europa vil forsøke å skaffe seg våpen fra krigen med henblikk på videresalg. Det kan øke tilbudet av våpen på de kriminelle markeder i og nær Europa og potensielt gi terrorister adgang til flere og nyere våpentyper.

Bevæpnede droner

Den danske trusselvurderingen trekker også frem droner, som det er stor interesse for globalt - også blant utviklingsland, fordi dronene er relativt billige.

– Blant annet Tyrkia eksporterer for eksempel i økende grad bevæpnede droner. Tyrkia søker å utvide sitt salg av spesielt den velkjente Bayraktar TB2-dronen til land i Sentral-Asia, Europa, Midtøsten og Afrika. Det er usannsynlig at dette salget er forbundet med samme restriktive krav om garantier mot spredning, som de vestlige land typisk stiller, mener Forsvarets Efterretningstjeneste.

Ifølge rapporten har Tyrkia avtaler med Ukraina og Kasakhstan om produksjon av tyrkiske droner. Avtalen med Ukraina gir Tyrkia ettertraktet adgang til ukrainsk motorteknologi, fordi vestlige sanksjoner og restriksjoner på eksportlisenser for blant annet motorer har gjort det vanskelig for Tyrkia å selge flere andre av deres våpensystemer til tredjeland.

Trussel mot vestlige styrker

Iran leverer ifølge den danske etterretningstjenesten droner til Russlands krig i Ukraina, og eksporterer militære droner, missilteknologi og kunnskap til flere forskjellige statlige og ikke-statlige aktører, spesielt i Midtøsten, deriblant Jemen, Irak, Libanon og Syria.

– Iran har de siste årene bidratt avgjørende til å etablere dronefabrikker blant annet i Jemen, Venezuela og Tajikistan. Iran og landets partnere vil i økende omfang bruke droner som angrepsvåpen, fordi dronene er fleksible, billige og vanskelige å spore. Det vil bety en økt trussel mot og innskrenking av vestlige militære styrkers evne til å operere i regionen, mener Forsvarets Efterretningstjeneste.

Mange land i Midtøsten og Afrika har lenge vært preget av ustabilitet, noe som bare er blitt verre som følge av krigen i Ukraina og Covid-19.

– Utviklingen skaper grunnlag for at terrorgrupper blir styrket og for et fornyet migrasjonspress i retning mot EUropa. Det er stadig en alvorlig terrortrussel i Europa, spesielt fra enkeltpersoner eller små nettverk, som er motivert av militant islamisme, heter det i rapporten.

Påvirkning og stormaktsspill

Krigen i Ukraina vil også påvirke utviklingen i Arktis. Russland vil bli stadig mer avhengig av Kina både politisk og økonomisk. Derfor kan Russland bli nødt til å gi Kina økt innflytelse og adgang til ressurser og sjøruter i Arktis, heter det i den danske trusselvurderingen.

– Til tross for store tap i Ukraina, fastholder Russland sin militære styrkeposisjon i Arktis. Russland vil fortsatt forsøke å holde sikkerhetspolitiske spenninger ute av Arktis, men den skjerpede konflikt mellom Russland og Vesten vil sannsynligvis gi et mer ustabilt sikkerhetspolitisk klima. Dette vil sannsynligvis ytterligere komplisere stormaktsspillet mellom Russland, Kina og USA i Arktis, står det i rapporten.

Dette vil også påvirke Danmark, som kan bli utsatt for russiske forsøk på å skape splid internt og i forholdet til USA.

– Russland kan også forsøke å skape uro og uenighet mellom de vestlige arktiske stater og mellom Danmark, Færøyene og Grønland, påpeker den danske etterretningssjefen.

Nye Nato-medlemmer

Den danske militære etterretningstjenesten mener også at Sveriges og især Finlands kommende medlemskap i Nato vil påvirke Russlands trusselforståelse i Arktis.

– Russland vil fortsatt søke å utnytte regionens naturressurser, styrke overvåkning og kontroll av sitt arktiske territorium, beskytte sin regionale militære styrkeposisjon og sikre Russlands deltakelse i beslutningsprosesser og regeldannelse i Arktis. Dessuten befinner en vesentlig del av Russlands ballistiske missilubåter seg i Arktis, skriver den danske etterretningstjenesten.

– Det er en avgjørende prioritet for Russland å beskytte missilubåtene, fordi de utgjør en nukleær gjengjeldelseskapasitet.

– Ønsker lav spenning i nord

På grunn av at Vesten har utelukket Russland fra internasjonalt samarbeid i Arktis, samtidig som Russland er underlagt et strengt sanksjonsregime som begrenser mulighetene til å oppta lån og tiltrekke utenlandske investeringer, mener den danske etterretningstjenesten at det er mulig at Russland vil bruke mer offensive midler enn tidligere for å sikre sin innflytelse og sine interesser i nordområdene.

– Russland har kapasiteter til å gjennomføre aggresivt pregede aktiviteter som for eksempel å fly tett forbi vestlige fartøyer, å simulere angrep på vestlige skip og fly, å gjennomføre flyvninger med strategiske bombefly nær de vestlige arktiske stater eller over Nordpolen, og gjennomføre offensive etterretningsoperasjoner.

Trusselvurderingen understreker samtidig at Russlands muligheter for å nå sine mål er større hvis nordområdene er kjennetegnet ved lav spenning.

– Det er derfor svært sannsynlig at Russland ønsker å gjenoppta det internasjonale samarbeidet i Arktis, hvis muligheten oppstår. Inntil videre har Russland også vært tilbakeholdne i sine reaksjoner og i sin retorikk overfor de diplomatiske skritt som Vesten har tatt i Arktis. Russland omtaler fortsatt Arktis som er område med lav spenning og samarbeide, påpeker rapporten.

Kina ønsker innpass i Arktis

Kina trekkes også frem som en stormakt som ønsker adgang til arktiske ressurser og sjøruter. Derfor prioriterer landet å gjøre seg relevant som en legitim aktør i forskjellige arktiske samarbeidsfora. Kina er like fullt oppmerksom på at ingen av de arktiske kyststatene i utgangspunktet ønsker at landet skal få større innflytelse på arktiske forhold.

– Kina søker derfor å gjøre seg selv til en attraktiv partner overfor landene i Arktis ved å tilby teknisk viten og finansiering av både kommersielle prosjekter og forskningssamarbeide. Kina har utover kommersielle interesser også langsiktige militærstrategiske interesser i Arktis, og Kina ønsker sannsynligvis å bygge opp en evne til å operere militært i Arktis, mener Forsvarets Efterretningstjeneste.

Kinas militære aktiviteter i Arktis er fortsatt begrenset til militær deltagelse i sivilt ledede forskningsekspedisjoner. Disse kan imidlertid styrke Kinas områdekunnskap til Arktis og understøtte en fremtidig militær tilstedeværelse, påpeker den danske etterretningstjenesten.