MOST-undersøkelsen: Ledere og den enkelte må gå i seg selv

Torsdag forrige uke ble den tredje undersøkelsen om mobbing og seksuell trakassering (MOST) i Forsvaret offentliggjort. Undersøkelsen ble gjennomført vinteren 2022-23 blant alle militært- og sivilt ansatte og vernepliktige i Forsvaret.

Ifølge undersøkelsen som er utført av FFI, kommer det blant annet fram at 22 prosent av de som svarte har opplevd en eller annen form for seksuell trakassering minst én gang det siste året. Blant disse er 45 prosent kvinner og 14 prosent menn.

Hos spesialister i Forsvaret er andelen som har opplevd seksuell trakassering rundt fire ganger så høy blant kvinner som blant menn, skriver FFI.

Selvinnsikt

HR-ansvarlig i Garden og leder i Militært kvinnelig nettverk (MKN) Amanda Bergh, mener det er svært bekymringsverdig å nedjustere og nedbemanne HR-strukturen i operative avdelinger, hvor den påståtte ukulturen foregår.

Hun legger til at det kommer til å ansvarliggjøre ledere i mye større grad, både i form av varslingshåndtering, men også arbeidsgiveransvaret.

– Det handler om å kjenne personellet du forvalter HR-messig, men også det å ikke ha nødvendige forutsetninger for å forstå hvilken kultur og arbeidsmiljø personellet jobber i. Sentralisert HR vil føre direkte til dette, sier Bergh på vegne av MKN til Forsvarets forum.

Nettverket mener både ledere og den enkelte må gå i seg selv.

– Jeg er skuffet og lei meg over at det fortsatt er så mange som opplever mobbing og trakassering i Forsvaret. Det er frustrerende at det stadig er såpass mange ansatte og vernepliktige som ikke representerer profesjonen på en god måte, sier hun.

Hun mener at resultatene er en sterk påminnelse om at arbeidet mot uønsket atferd krever konstant oppmerksomhet og prioritet.

Les også reportasjen: Reality check for Forsvaret

Tidskrevende

Nestleder i MKN Tina Aimée Saltskår sier at nettverket har lagt merke til at «ukultur» har blitt et anerkjent begrep i rapporten, noe det ikke har vært tidligere.

– Før har det blitt presisert at det ikke er en ukultur, men kanskje flere ukulturer, mens det nå blir en semantisk endring på det som vi legger merke til. Man må tenke på hva en slik anerkjennelse egentlig innebærer, sier Saltskår til Forsvarets forum.

– Forandring tar tid, man kan ikke sette inn tiltak og forvente at alt blir bra - det må følges opp i linja til enhver tid og organisatorisk fra år til år, understreker hun.

Uklare resultater

MKN ser for seg at man vil kunne se større utslag på iverksatte tiltak på neste års MOST-rapport.

– Når den neste rapporten kommer, har vi kanskje hatt nok tid til å se effekten og eventuelle endringer som følge av tiltakene som ble iverksatt i høst, sier Saltskår.

Bergh legger til at det samtidig er viktig å ikke glemme at man må prioritere annerledes for å få en forandring.

– MOST-rapporten bidrar til en bevisstgjøring rundt at vi som nettverk stadig har en jobb å gjøre gjennom å fortsatt ha ivaretakelse, samhold og kulturutvikling på vår dagsorden, sier hun.

«Turnover»

I MOST-undersøkelsen konkluderer FFI med at halvparten av kvinner under 30 år i Forsvaret har opplevd mobbing og seksuell trakassering.

– Det er bekymringsverdig å se at denne andelen er så høy. Dette gir utfordringer knyttet til både ståtid og trivsel hos den gruppen vi allerede opplever høy «turnover»- intensjon hos, sier Bergh.

Saltskår mener at det er vanskelig å dra en direkte linje mellom MOST og sluttårsaker uten at det blir ren synsing. Hun tilføyer at Forsvaret sjelden gjennomfører grundige sluttintervjuer.

– Internasjonal forskning viser at de yngre generasjonene i større grad identifiserer seg med organisasjonen de jobber for, og har lavere terskel for å slutte om organisasjonen ikke har og etterlever de samme verdiene som dem selv - såkalt «conscious quitting», forklarer hun.

– Et annet viktig perspektiv er å undersøke nærmere hva vi kunne gjort for å få dem til å bli i Forsvaret. For det er en stor grad av indre motivasjon der, legger Bergh til.

Oppgjøret med varslingssakene

Forsvaret har den siste tiden stått i en sterk storm av kritikk fra media for håndteringen av flere varslingssaker. I FFIs rapport kommer det blant annet fram at det er rapportert 67 tilfeller av seksuelle overgrep mot 45 registrerte tilfeller i fjor.

I høst ble generalmajor Elisabeth Michelsen satt inn i stillingen som MOST-general, og sammen med et team etablert i Forsvarsstaben fikk de hovedansvaret for å følge opp mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret.

Les om Forsvarets forum reportasje om varslingssaker her: Varslerne

Til Forsvarets forum sier Michelsen at MOST-tallene fortsatt er høye, men at man likevel ser at flere av tiltakene som har blitt satt i gang, fungerer.

– Vi har fortsatt en stor utfordring knyttet til mobbing og seksuell trakassering. Samtidig er det bra at vi ser en signifikant nedgang på kjønnstrakassering for våre kvinnelige vernepliktige, sier hun.

– 67 tilfeller av seksuelle overgrep er likevel 67 tilfeller for mye, tilføyer hun.

I FFIs rapport kommer det også fram at bare 38 prosent av mobbe-hendelsene og 21 prosent av hendelser knyttet til seksuell trakassering ble varslet om.

– Tallene er for lave. Å varsle handler om å si ifra og det er viktig at man skaper trygghet og tillit, at man kan sette grenser - og at disse grensene verdsettes, sier Michelsen.

System, ledelse og kultur

Onsdag la forsvarssjef Eirik Kristoffersen fram sitt fagmilitære råd (FMR) for Forsvarsdepartementet og Bjørn Arild Gram (Sp).

I et eget avsnitt om tiltak mot mobbing og seksuell trakassering skriver Kristoffersen at målet er et forsvar der oppdragsløsningen gjøres i et arbeidsmiljø preget av tillit, trygghet og tilhørighet der alle handlinger er forankret i våre verdier.

– Fokuset i utviklingen vil rettes inn mot tre innsatsområder: system, ledelse og kultur, skriver han.

I følge generalmajor Michelsen skal de tre innsatsområdene blant annet omfatte følgende:

System

• Forsterkning av varsling med ressurser, forenkling og digitalisering av varslingsprosessen, system og konsekvens.

Ledelse

• Fokus på lederne med tanke på kompetanse og ressurser.

Kultur

• Skal videreutvikles gjennom et systematisk og helhetlig arbeid. Forsvarets ansatte må ha eierskap til en kultur som fremmer inkludering og samhold som hever vår operative evne.

– Vi skal komme et destruktivt og krenkende språk, atferd og holdninger til livs. Dette er et maraton, ikke en sprint og det er viktig å ha fokus på rotårsaker og effekt. Viktige stikkord er bevissthet og etterlevelse, sier Michelsen.

Personell og utdanning

I MOST-undersøkelsen skriver FFI at Hæren er den forsvarsgrenen som viser til flest meldte tilfeller av en form for mobbing eller seksuell trakassering.

Hovedverneombud i Forsvaret, Thomas Norman Hansen tror det kan henge sammen med at det er flest unge befal i Hæren, og etter at Stortinget påla Forsvaret utdanningsreformen, har man nå mye dårligere befalsutdanning i bunnen.

Dette fører til at det befalet som er tettest på soldatene ofte bare er ett eller to år eldre enn soldaten selv.

– Befalene har ikke fått den lederutdanningen de burde ha for å kunne bidra godt inn mot forebygging. Vi trenger virkelig å få tilbake de ettårige befalsskolene, sier Norman Hansen.

– «Personell er vår viktigste ressurs» er jo blitt et tynnslitt begrep. Man er nødt til å konkretisere i større grad hvor ansvaret ligger, hvem skal håndtere hva og ikke bare forvente at det skal gå i orden, påpeker Amanda Bergh.

– Særlig nå som HR-kompetansen og lederstøtten i operative avdelinger blir betydelig svekket, legger hun til.

MKN påpeker at de er en god høringsinstans for forsvarsledelsen, nettopp fordi de ikke er filtrert gjennom noen kommandolinje.

– Vi har følere ute i alle grener, på alle nivåer, alle aldre og har en ganske god oversikt over hva som rører seg, sier Bergh.

– En stol i MOST-gruppen for nettverket tror jeg vil være veldig viktig for Forsvaret, avslutter Saltskår.

Paradokset

Norman Hansen, sier at høye MOST-tall ikke bare er en utfordring i Forsvaret, men at det er et samfunnsproblem.

– For eksempel hadde 83 prosent av alle kvinnene som møtte til tjeneste ved rekruttskolen på Madla i januar i år opplevd seksuell trakassering det siste året, før de kom til Forsvaret, sier han.

– Vi kan ikke løse et samfunnsproblem alene. Vi trenger hjelp fra foreldre, skolen, media, politikere - ja, hele det norske samfunnet, legger han til.

Norman Hansen forklarer at selv om rekrutteringen øker i Forsvaret, kan det kanskje være et tegn på at det ikke er så galt i Forsvaret, om man sammenligner med «utenfor gjerdet».

– Men vi vet for lite om dette, så det blir så klart spekulasjoner. Jeg tror at vi kunne hatt en større andel kvinner i Forsvaret hvis vi ikke hadde hatt disse problemene, sier han.

Tiltakene som har blitt gjort den seneste tiden har så langt hatt liten virkning, mener Norman Hansen. Samtidig er han opptatt av at endringene tar lang tid.

– Jeg tenker også at fokuset på kultur nå har kommet inn og det håper jeg blir en «gamechanger» med tanke på å få effekt av tiltakene, sier han.

– Vi må tåle å stå i situasjonen for å komme ut av den og må hele tiden se oss i speilet med et kritisk blikk og prøve å forbedre oss, avslutter han.

Leder

Det er på høy tid å se seg selv grundig i speilet