Åpnet ild mot egne soldater etter «feilaktig situasjonsbilde»
Usikker informasjon og manglende samband, samt svakheter i planlegging og kontrolltiltak var blant årsakene til at en norsk CV90 skjøt mot egne soldater i Litauen i desember.
LITAUEN: Siden 2019 har Norge bidratt med en mekanisert kompanistridsgruppe på 120 til 150 soldater, vekselvis fra Telemark bataljon og Brigade Nord, i Litauen. Bildet er tatt i Pabrade øvingsfelt og brukes som illustrasjonsbilde.Foto: Frederik Ringnes, Forsvaret
Samtidig hadde flere soldater rykket frem i skogen bak målskivene.
Ingen ble fysisk skadet, men flere av soldatene var nær ved å bli truffet.
Hendelsen er vurdert å være «svært alvorlig med stort skadepotensial som tap av liv eller svært alvorlig skade på personell».
Det kommer frem i et sammendrag av Hærens egen undersøkelsesrapport om hendelsen, som Forsvarets forum har fått innsyn i.
Vi har blitt nektet innsyn i den fullstendige rapporten, da denne ifølge Hærstaben inneholder «informasjon som kan skade rikets sikkerhet».
Flere årsaker
Hærens undersøkelser viser at «hendelsen ikke kan forklares gjennom enkeltindividers handlinger alene», heter det i sammendraget.
Videre beskrives det hvordan nestenulykken oppstod som følge av flere ting:
Feil situasjonsforståelse på individnivå.
Mangelfulle forutsetninger og samhandling i troppen.
Svakheter i ledelse og sikkerhetsorganisering.
Organisatoriske forhold som indirekte påvirket risikovurderinger.
Det ble åpnet ild basert på feilaktig situasjonsbilde uten at fotstyrkens posisjon var verifisert. På troppsnivå ble manglende og usikker informasjon akseptert i en aktivitet med høy risiko.
I tillegg manglet sikkerhetsorganisasjonen samband med øvende enhet, noe som blant annet reduserte muligheten til å gripe inn når kritiske forutsetninger ikke var etabler.
På ledelsesnivå ble det funnet svakheter i planlegging, kontrolltiltak og organisering, som «fragmentering av nøkkelroller» og «feilvurdering av treningsstandard».
Tips oss!
Har du tips eller innspill til denne saken? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med journalist Sunniva Berggreen Kaalaas på e-post sbk@fofo.no.
«Den mest komplekse aktiviteten»
I sammendraget beskrives kompaniskarpskyting som «den mest komplekse aktiviteten stridsgruppen gjennomfører».
Slik aktivitet krever «høy grad av overskudd, felles situasjonsforståelse og modenhet» hos soldatene som gjennomfører skarpskytingen og i sikkerhetsorganisasjonen.
«Når disse forutsetningene ikke er fullt ut til stede, må aktiviteten nedskaleres eller avgrenses for å sikre forsvarlig gjennomføring», heter det i sammendraget.
Hærens undersøkelsesgruppe kommer med følgende tre tilrådninger:
Manøver skytelederkurs bør være et kompetansekrav blant kompaniledelsen i Hærens manøverkompanier. Kurset må være et kompetansekrav i kompaniledelsen i kompanistridsgruppen i Multinational Battlegroup (MNBG) i Litauen. Der slike krav ikke er oppfylt, skal aktiviteten nedskaleres eller tilføres operativ støtte.
Skarpskyting bør innføres i fagplanen for «troppssjef fagkurs manøver», for å heve kunnskapen og ferdighetsnivået hos elevene, samt øke deres skikkethet til å være troppefører i manøvervåpenet.
Hærens våpenskole (HVS) bør lage en håndbok for «Skyteleder manøver». Dette skal være et hjelpemiddel for planlegging og ledelse av skarpskytingsøvelser for mekaniserte kompani- og bataljonsstridsgrupper i Hæren.
